Trusler i dansk debatt
Den 9. juni 2001 kunne Berlingske Tidende i København, ved Kåre
Quist, fortelle at danske politikere og debattanter i stigende grad ble
utsatt for både psykisk terror og mordtrusler, når de blandet seg i
innvandrerdebatten. Flere fortalte om områder hvor de ikke lenger turde
vise seg. Quist skrev:
"Tonen i den danske flygtningedebat er i dag skærpet så meget, at
mordtrusler og psykisk terror er blevet dagligdag for en række
politiske aktører, som vover at ytre sig.
Berlingske Søndag har interviewet 26 af flygtninge- og
indvandrerdebattens kendte politikere, forskere og debattører - otte
med anden etnisk baggrund end dansk - om deres erfaringer med klimaet i
den danske indvandrerdebat. 25 af dem havde været udsat for personlige
angreb varierende fra gentagne natlige telefonopkald, breve med dødstrusler
til brosten gennem vinduet og regulære gadeoverfald.
Over halvdelen er i perioder udsat for psykisk terror og grov hetz. Det
drejer sig blandt andet om overvågning, dødslister, omfattende hærværk
i hjemmet og stærkt truende opførsel fra tilfældige folk på gaden.
En del af de interviewede fortæller, at chikanerne og truslerne nogle
gange »virker« i den forstand, at de i perioder bevidst eller ubevidst
dæmper eller dropper deres udtalelser i indvandrerdebatten.
Fem - blandt andre Pia Kjærsgaard fra Dansk Folkeparti og Naser Khader
fra de Radikale - erkender desuden, at den aggressive stemning de
seneste år er optrappet så voldsomt, at der er bestemte steder, hvor
de ikke længere tør vise sig, og sammenhænge de ikke længere vil
optræde i.
»Det er et stort problem. Reelt betyder det jo, at ytringsfriheden i
Danmark er blevet indskrænket,« siger Pia Kjærsgaard, der er
beskyttet af en vagt, når hun befinder sig i større forsamlinger.
For skuespilleren Farshad Kholgi betød hetzen og truslerne, at han har
måttet flytte fra indre Nørrebro i København. Angrebene på ham kom,
da DR2s satiriske programserie OPS - Oplysning om Perkere til Samfundet
- for nylig rullede over skærmen med Kholgi som en af hovedfigurerne. I
dag viser han sig ikke længere på Blågårds Plads:
»Det har været chokerende. Min cykel er blevet smadret, der er blevet
kastet sten og flasker efter mig, og jeg er blevet spyttet på. En dag
kom to store stærke indvandrere hen til mig og fortalte mig, at jeg
skulle passe på, hvis jeg lavede flere af »de der ulækre programmer«.
Jeg frygtede, at det skulle gå helt galt,« siger han.
#
Det er lett å bli enige om at dette er en utvikling som går i gal
retning. Derimot er det ikke like lett å bli enige om hva som er
grunnene til at det går galt. En del kommentatorer, ikke minst slike
som har slått seg opp på en antirasistisk retorikk, vil raskt hevde at
nå gjelder det å slå til enda hardere til mot
innvandringsmotstandere, som de karakteriserer som farlige.
Disse vil ha vanskelig for å se at den hatske holdningen i
innvandrerdebatten har sammenheng med antirasistenes egen strategi.
Istedenfor å svare på argumentene fra folk som ikke er enige i den
liberale innvandringspolitikken, har de monomant omtalt sine opponenter
som fremmedfiendtlige, som populister, som høyreradikale og som
rasister. De har møtt saklige argumenter med karakteristikker av
personer, ikke med noe som kunne ha ledet til en fruktbar dialog.
Resultatet av denne strategien måtte komme til å fremme hatske
holdninger. Først ved at antirasistiske grupper kom til å mangle
motforstillinger på sin egen oppfatning om å representere den moralske
overlegenhet. Mange har uten tvil sluttet seg til slike grupper fordi
disse har gitt en slags moralsk legitimitet for å vise aggresjon mot
meningsmotstandere. - I Danmark har denne type aggresjon ført til at
lederen for Dansk Folkeparti ikke lenger tør bevege seg fritt, og til
at hun er blitt avhengig av vakt.
Men også dansker som har fått lide under antirasistenes maktmisbruk,
har etter hvert opparbeidet mye oppdemt raseri, fordi de ikke kommer til
orde og bli tatt alvorlig for sine synsmåter, noe som blir ekstra
frustrerende når disse står som forsvarere av det tradisjonelle
Danmark og av demokratisk åpenhet. Dermed finner vi også i denne
leiren folk som lar sitt raseri slå over i trusler mot
meningsmotstandere, blant annet i Radikale Venstre.
Taperne i dette er tilhengerne av demokratisk debatt. En forutsetning
for en slik debatt er at partnerne er villige til å høre på
hverandres argumenter, og ikke starter med å karakterisere motparten
med moralsk nedsettende ord. Den part som i dagens Danmark - og Norge -
har størstedelen av maktapparatet på sin side, gjennom partier,
statsstøttede organisasjoner og media, har et spesielt ansvar for
utviklingen
Jfr. To
perspektiver - ingen dialog