Tvangsansettelser

Den 7 juni 2001 gikk det ut en melding over NTB der det het at "-Regjeringen vil pålegge alle statlige etater å ansette flere folk med innvandrerbakgrunn. Alle departementer skal neste år innkalle minst én søker med slik bakgrunn til intervju når stillinger lyses ut. - På denne måten skal regjeringen tvinge statsetatene til å ansette flere med innvandrerbakgrunn, sier statsminister Jens Stoltenberg."

I klartekst betyr dette at landets øverste nasjonale myndighet går inn for at kandidater som ikke har norsk nasjonal bakgrunn skal gis en særbehandling ved ansettelser i staten. Dagbladet fulgte som forventet opp dagen etter med en leder der saken ble framstilt som en enkel kamp mot fordommer: "Vi er enig med statsministeren i at det er noe grunnleggende galt med et samfunn når hudfarge og navn gjør at folk ikke får jobb".

Rent bortsett fra at de aller fleste med fremmedartede navn og mørk hudfarge har fått jobber i vårt land, så røper denne framstillingen en svært utvendig forståelse av problemene, og av hvorfor mange er betenkt med å gi fremmede høye og ansvarsfulle stillinger.

En jobbansettelse er dels basert på vurdering av faglig kvalifikasjon, dels på vurderinger av sosial lojalitet. Det er ikke alle utenlandske eksamenspapirer som garanterer adekvate kunnskaper for norske stillinger, selv når papirene er ekte. Dessuten har mange erfaring for at lojaliteten med norske arbeidsplasser og det norske samfunn for mange kommer i annen rekke i forhold til lojalitet med eget miljø og andre land.

I alle land der det har foregått en tilfredsstillende integrering, har dette tatt tid. De fremmede må vanligvis bevise sin kompetanse og lojalitet, både individuelt og kollektivt, før en etablert befolkning vil ha full tillit til dem.

Også i andre land har utålmodige pressgrupper fått myndighetene til å overse de vanskelige sidene ved integrasjonen, og tvinge fram ansettelser i strid med ansetternes ønsker. - I Sverige ville Mona Sahlin at søkere med navnet Ali skulle ha fortrinnsrett for Albert og Anders. I USA har flere stater forsøkt seg med etnisk kvotering, under navnet "affirmativ action". Denne politikken har der møtt mye motstand av både prinsipiell og praktisk art. Stater som California har etter hvert beveget seg bort fra en integreringspolitikk etter slike linjer.

Innvendingen er mange: De innfødte søkere som ikke får stillinger som de er kvalifiserte for, fordi de blir skjøvet til side av innvandrere, blir lett bitre og det på en måte som avgjort ikke fremmer integreringen. Tross gode hensikter har positiv forskjellsbehandling bidratt til å skape økt bitterhet mellom folkegrupper

Når mange halvkvalifiserte får stillinger som de ikke helt kan fylle, kan dette bli dyrt for både bedrifter og stat. De amerikanske samfunnsforskerne Brimelow og Spencer anslo i 1993 at det amerikanske samfunn hadde lidt direkte tap i størrelsesordenen 17 til 20 milliarder dollars på "affirmative action", i tillegg til vel 90 milliarder i indirekte omkostninger.

Ansettelser av personer på grunnlag av etnisk bakgrunn skaper en mistro til alle personer med samme bakgrunn: Har de egentlig fått sin stilling ut fra kompetanse? Denne type reaksjoner er grunnene til at mange kvinner ikke vil ha kjønnskvotering for høyere stillinger.

Folkeopinionen i USA har etter hvert skjønt det urimelige ved fortrinnsbehandling på etnisk grunnlag, og folk har gått imot på prinsipielt grunnlag. - I USA kan det for øvrig vises til forskning som påviser at den påståtte diskriminering på etnisk grunnlag ikke er så generende som propagandaen vil ha det til. Når en tar hensyn til utdannelse tjener for eksempel personer av meksikansk herkomst det samme som ikke-latinske hvite, og personer av asiatisk herkomst tjener faktisk mer enn ikke-latinske hvite. Når det gjelder afro- amerikanere kan nesten hele forskjellen i gjennomsnittlig lønn forklares forklares med forskjeller i ferdigheter, og med forskjeller i pålitelighet som i sin tur henger sammen med familieforhold.

Det hadde vært all grunn til å ønske en bred og prinsipiell diskusjon om forslaget til aktiv rekruttering av innvandrere i offentlige stillinger. Men da må ikke den part som har både regjeringsmakten og mediemakten på sin side, avspore debatten før den har fått begynt, med å definere hele spørsmålet til bare å gjelde jobbmuligheter for personer med ulike navn og hudfarger.

Jfr: Assimilasjon - segregasjon - integrasjon
     Tvangsekteskap og manglende integrering
     Diskriminering- forskjellsbehandling
     Likestilling mellom Harald Hårfagre og Djengis Khan ?

Tilbake til forsiden...