Sløsing med norsk
arbeidskraft - import av utlendinger
Ett av de mer bisarre innslagene i høstens valgkamp har
vært Lars Sponheims uttalelser om at vi må importere en utenlandsk
arbeidsstyrke på 10 000 i året for å sikre bedriftene arbeidskraft og
få pleiere til vår egen velferd. Motforestillingen mot økt
arbeidsinnvandring forklarte Sponheim som utslag av "det rustne
triangel", visstnok en ukjent allianse mellom Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og LO. - Den godeste Sponheim ble for øvrig svar skyldig
når han skulle forklare hvordan han ville tilpasse noen hundre
bulgarske sigøynere til den norske arbeidsmarkedet.
Det kan reises mange innvendinger mot en økt arbeidsinnvandring. De
mest tilgjengelige er ofte lite tilpasset vårt arbeidsmiljø og sosiale
miljø. Hvis vi skal få tak i kvalifiserte folk, må vi som regel lokke
dem til oss i konkurranse med andre land, ofte med deres hjemland som
kan trenge dem mer enn oss. Det gir et falskt bilde av virkeligheten når
det framstilles som om de som ønsker økt arbeidsinnvadring er åpne,
mens de som vil holde kontrollen over innvandringen er forskremte og
fordomsfulle.
En side ved arbeidsmarket som de innvandringsglade ofte overser, er at
store deler av arbeidslivet "sløser" med ressursene til den
norske arbeidsstokken. En artikkel i DAGSAVISEN for 14.
juli 2001, skrevet av Heidi Katrine Bang og med overskriften "Gamle"
og "utdaterte" femtiåringer, illustrerer dette. Her
fortelles det om hvordan næringslivet ser på arbeidskraft fra en
ensidig bedriftsøkonomisk vurdering, og så lar samfunnet betale
omkostningene. Med referanse til en rapport som Arbeidsdepartementet har
bestilt, og som er skrevet av 50 år gamle Bjarne Eikefjord sies
det:
50-åringer er «gamle» og blir gjemt bort på kreativt vis i
arbeidslivet.
Når arbeidstakere nærmer seg 50 år, er det ikke lenger naturlig
å bli tilbudt etterutdanning. Når arbeidstakeren har nådd 55 år, er
det ikke engang naturlig å få etterutdanning - selv om vedkommende ber
om det. Det er den brutale konklusjonen i en forstudie som er laget på
oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. For mange
arbeidstakere blir avtalefestet pensjon veien ut når det ligger i
kortene at kun yngre mennesker har noe å fare med.
- trenger du det...?
- Når arbeidstakeren har fylt 55 år, og ber om etterutdanning,
sier gjerne arbeidsgiveren: «Men har du behov for det, da? Kunne du
ikke heller tenke deg en mer komfortabel arbeidsdag med enklere
arbeidsoppgaver...?», sier Bjarne Eikefjord som har ført rapporten «Arbeidslivspolitikk
for mennesker mellom 50 og 70 år» i pennen.
Sammen med Per Øyvind Heradstveit og Oddvar Andersen tok han initiativ
til rapporten som ble gjort på oppdrag for Arbeids- og
administrasjonsdepartementet. Rapporten ble lagt fram for departementet
i mai i fjor. Ifølge Eikefjord blir minst 5.000 mennesker årlig i
Norge offer for uoffisielle utskyvingsprosesser på arbeidsplassen.
«senior»
I rapporten omtales aldersgruppen 50 til 70 år for «seniorer».
Eikefjord mener aldersgruppen i realiteten omtales som «gamle» i
arbeidslivet.
- Etter å ha snakket med flere personer både med personalansvar og
ansatte i ulike virksomheter, synes det klart at mange ser ut til å ha
utviklet til dels kreative og sofistikerte virkemidler for å sikre at
de «riktige» personene forsvinner fra lønningslistene, heter det i
rapporten.
Eikefjord sier ingen bedrifter åpent vil fortelle at de skyver
mennesker eldre enn 50 år ut i kulden, men mener praksisen likevel er
utbredt.
dyr pensjon
Han peker på at en bedrift må betale dobbelt så høy premie til
pensjonsforsikring for en 59-åring som for en 39-åring.
- Derfor lønner det seg for bedriften å satse på 39-åringen og la
59-åringen forsvinne, sier Eikefjord.
Han har også selv opplevd å bli sett på som gammel, men 50-åringen
starter likevel i ny lederstilling med store utfordringer ved AOF
Romerike i august.
- Det er en myte at det bare er unge som kan lære. Erfaring må
verdsettes, understreker han.
kreativt
Dagsavisen fortalte i går at rekordmange ansatte i Posten nå uføretrygdes.
Fagforbundet mener årsaken blant annet er den store omstillingen Posten
har vært igjennom.
Ifølge Eikefjord er det ikke bare når en bedrift skal omstille seg, at
en utskyvningsprosess finner sted. I mange bedrifter, hevder forfatterne
av rapporten, er kreativ bruk av sykmelding, uføretrygd og avtalefestet
pensjon (AFP) blitt en del av personalpolitikken.
- Utskyvingsprosessene viser seg på mange måter. Eksempler er
omdefinering av arbeidsoppgaver, nye stillingsbeskrivelser, fristilling
av stillinger og nye og forhøyede resultatkrav, sier Eikefjord.
I rapporten heter det at en av de vanligste metodene er oppgaver
plutselig stiller nye krav til kompetanse. Ofte spiller data en viktig
rolle, og nye krav kan bli skreddersydd til hvilken kompetanse yngre
arbeidstakere har.
Man antar at «seniormedarbeideren» ikke behersker IKT- verktøy. For
å "«avlaste» seniormedarbeideren tar derfor en annen person i en
avdeling over oppgavene, skriver forfatterne.
Jfr: Arbeidsinnvandring
Kapitalister
bør vise samfunnsånd
Grådighetskultur