Betalt opposisjon

 

Når opinionen er delt, burde de styrende og bevilgende myndigheter være forsiktige med ensidig  støtte den ene side i saker som er viktige for landet. Enten burde myndighetene støtte talsmenn for organisasjoner med motstående synsmåter, eller de burde holde seg til strengt faglig støtte, eventuelt avstå fra enhver støtte.  Det kan også argumenteres for at de som forsvarer et tradisjonelt syn burde ha forrett framfor de som vil endre landets karakter. Det som ikke kan forsvares derimot, er at myndighetene betaler en type opposisjon og motarbeider en annen type opposisjon, og det selv om den sistnevnte skulle ha synsmåter som deles av flertall i folket.

Men det er akkurat denne form for ensidig og betalt opposisjon som praktiseres i dagens samfunn når det gjelder innvandringspolitikken. Organisasjoner som arbeider for å få flere innvandrere til landet, og flere rettigheter til innvandrerne, de får store midler fra offentlige myndigheter. Organisasjoner og publikasjoner som forsøker å skape balanse i bildet eller som ønsker en mer restriktiv politikk, i tråd med folkeopinionen, de får ingenting.

I et samfunn der myndighetene er mer orientert mot det mediene forteller om folket enn mot hva folket forteller om seg selv, er det lett å oppfatte kritikk fra den betalte opposisjon som uttrykk for en demokratisk opposisjon.  Et eksempel på dette kan være følgende melding over NRK.no publisert 20.07.2001:


Kan endre asylpolitikken


Regjeringa kan kome til å endre flyktningpolitikken, etter kritikk frå Norsk Organisasjon for Asylsøkjarar, NOAS.
400 asylsøkjarar har vore i Noreg i fleire år etter at dei har fått avslag på søknaden , men som ikkje kan reise heim. NOAS meiner at dei som har vore i Noreg i meir enn eitt år etter avslaget, bør få bli i landet.

Kommunaldepartementet er ikkje avvisande til NOAS sitt forslag.



Jfr: Media og demokrati
      Meningsmåling om innvandringspolitkken

 

 

      Tilbake til forsiden...