Alt for lykken

Norge har feiret kronprinsbryllup. Mer enn noen gang tidligere ble dette royalistiske bryllupet en mediebegivenhet. Aviser og fjernsyn har vært fylt av stoff som har sentrert om opplevelser og inntrykk av to forelskede personer og hva de følte og gjorde. Mye er blitt sagt om kjærlighet og lykke.

Selv om de to ble framholdt for personlig mot til å ha fulgt sitt hjerte og brutt med konvensjoner og tradisjoner, så viser hele mediebegivenheten at det vi har stått overfor er noe langt mer enn en privat ekteskapsinngåelse. Både ekteskapet og de kongeliges livsførsel har sider som hører til i det offentlige rom.

I den grad et monarki skal kunne forsvares i moderne samfunn, må det være fordi de kongelige framstår som representanter for nasjonen og danner forbilder. For å fylle de kongeliges roller er det nødvendig at de setter hensynet til nasjonen foran egne interesser. Det er dette som har ligget i valgspråket Alt for Norge.

Det er spesielt viktig at kongelige personer er moralske forbilder på felter der nasjonens framtid kan bli truet. I dag er det ikke så mye ytre fiender som en indre kulturell og moralsk forvitring som kan framstå som en truende utfordring for nasjonens framtid. En slik utfordring gjelder familiens framtid i vårt folk, og dermed vår evne til å reprodusere oss over generasjonene, biologisk og kulturelt.

Ikke minst på det erotiske område finner vi i dag en utbredt egoisme - som i navnet av frihet og kjærlighet - har ført til mye mellommenneskelig utnyttelse og til færre forpliktende ekteskap, til mer familieoppløsning og til et barnetall som ligger under reproduksjonsgrensen. Et av de forhold som i senere år har bidratt mest til å svekke ekteskapsinstitusjonen, er utbredelsen og den delvise akseptering av samboforhold. Det kan vises til forskning som viser at samboforhold statistisk sett ikke bidrar til å styrke et eventuelt senere ekteskap, men til at flere unngår ekteskapet. Samboforhold er langt lettere å oppløse enn formaliserte ekteskap. Selv der det er barn i bildet har samboende etter en periode tre ganger så høy oppløsningsfrekvens som gifte med barn.

På en slik bakgrunn gir kronprinsbryllupet en dobbelt signaleffekt. På den ene siden viser de lykkelige mennesker som velger ekteskapet med engasjement og varme. På den annen side har de to levd sammen i et samboforhold uten å være gift. De har ikke gjort mye for å skulte dette, dermed har de signalisert at de finner det akseptabelt eller "i pakt med tiden".

Den samlende signaleffekt kan dermed bli at samboforhold blir mer akseptert, men at det er greit å gifte seg for de som føler seg lykkelige med sitt samliv. Følelsen av lykke blir dermed en overordnet verdi. Dette er en noe som kan selge godt i populære media, men det er en tvilsom livsfilosofi for folk som vil videreføre sin kultur over generasjonene.

Familiedannelse og familiens funksjoner kan ikke bare baseres på følelser for privat lykke. I det virkelige liv er det nødvendig med både gjensidig oppofrelse og med en pliktetikk overfor det folk en tilhører. Ikke minst i kongelige kretser har plikt og ære vært framholdt som dyder som har vært overordnet personlig utfoldelse og private følelser. De kongeliges status har i ikke liten grad vært basert på en visshet i folket om at vi her sto overfor personer som i sin gjerning satte nasjonens tarv framfor egen lykke. Det har ikke minst vært tilfelle når det gjelder de kongeliges valg av ektefelle og av livsform, i alle fall offisielt.

Nasjonen blir en annen hvis valgspråket Alt for Norge skulle avløses av et uformelt Alt for Lykken! Hvis vi så i tillegg har en statsminister som lager parafraser over valgspråket ved å tale om Norge for Alle, da har vi overskredet grensene for nasjonal opprettholdelse.

Jfr. Mellom natur og kultur
      Kultur- moral- livslover
      En dimensjon som tildekkes- befolkningsutviklingen

Tilbake til forsiden...