Den fargeblinde skole
Mange politikere og pressefolk, med større sans for det ideologisk
korrekte enn for den sosiale virkelighet, har i lengre tid villet forene
det uforenlige. De har gått inn for at innvandrere skal få dyrke sin
egen kultur, tale sitt eget språk og bevare sine egne skikker i sine
egne miljøer, og likevel bli fullt integrert i samfunnet!
Når dette ikke går sammen, har forklaringen gått ut på at det er
nordmennene som har skylda: Det er vi som er intolerante og innesluttet,
og dessuten preget av fremmedfrykt og rasisme. Vi tåler ikke folk med
et annet pigmentinnhold i huden, blir det sagt. - Det gjelder altså om
å bli mer fargeblind, blant annet i skole og arbeidsliv.
Av og til kan likevel virkeligheten tyte gjennom, også i avisspaltene.
Og da viser det seg at blindheten har vært nokså utbredt, ikke minst i
skolepolitikken. Politikerne har ikke sett at innvandrerelevene har
andre forutsetninger enn de norske. Det er ikke sett kulturforskjellene,
av forblindet fokusering på alle skal behandles likt, uansett hudfarge
I en helsides reportasje fra Tøyen og Hersleb skoler ga Aftenposten
1.9. 20001 noen intervjuer med elever og skolefolk som var knyttet til
disse skolene. Av denne reportasjen gikk det fram at flere tolvåringer,
i klasse 7a på Tøyen ikke visste hva det ville si å være
"blind" "Døv" var enda vanskeligere å forstå - 13
av 23 elever visste ikke hva det ordet betydde.
Elevene hadde ikke bare vansker med å forså alminnelige norske ord.
12-åringne hadde også vansker med å uttrykke seg på norsk i
alminnelige setninger. Rektor Østerberg hadde uttvilsomt rett når han
sa at elevene gikk ut fra skolen med mye mindre faglig ballast enn de
burde hatt. Selv rektor ga uttrykk for at det ville være et mirakel om
disse elevene kom noen vei i verden.
Det er mye som taler for at han får rett. En rapport fra NIFU (Norsk
Institutt for studier av forskning og utdanning) viser at mens 70 pst av
elever med etnisk norsk bakgrunn tar eksamen ved videregående skole, er
det bare 25 pst av dem som er født utenfor Norge som tar en slik
eksamen. Av annengenerasjons innvandrere, de som er født i Norge av
utenlandske foreldre, er det 68 pst som begynner på en videregående
skole, men bare halvparten som fullfører skolegangen.
Det kan spørres om slike reportasjer får politikere i posisjon til å
forstå at både innvandrings- og integrasjonspolitikken her i landet
har vært basert på ønsketenkning heller enn på realitetsforståelse.
- Eller om de fortsatt vil foretrekke å lese aviser som forteller at
det er nordmenns fordommer mot annen hudfarge og navnet Ali, som gjør
at innvandrerungdom ikke får ansettelse i attraktive stillinger senere
i livet.
Jfr. Ensidig
antirasisme
Konservatisme
på norsk ?