Rusmisbruk
Mange grupper med tilknytning til media har i lang tid kjempet mot de moralske dimensjoner i norsk kultur. Under dekke av å være frigjørende har de på forskjellig vis bidratt til å undergrave den alminnelige autoriteten til kirkelig formidlet moral, til nasjonale tradisjoner og til ekteskapelig familiemoral.
Målet ble sagt å være et lykkeligere, sunnere og mer realitetsorientert folk, som ikke skulle være avhengig av eskapisme og rusmidler for å klare seg. Resultatet er blitt det motsatte. Mer og mer av underholdning og populærkultur har tatt preg av eskapisme, av flukt fra realitetene. Der dette ikke virker døyvende nok, tar flere og flere tilflukt i rusmidler.
Det er urimelig å forklare økningen i rusmisbruket som et resultat av at folk har fått det vanskeligere enn før, ytre sett. De fleste er mer økonomisk velstående og de har flere sosialpolitiske rettigheter enn noen gang. Samtidig synes flere at livet er blitt vanskeligere å mestre på en vellykket måte, med de standarder for et lykkelig liv som ikke minst mediene har vært med på å fremme. Særlig blant unge er det blitt vanlig å ty til rusmidler for å kunne leve opp til en livsform der de kan kjenne seg vellykkete og sosialt aksepterte.
Lørdag 29. september kunne svensk tekst-TV fortelle at svensk ungdom drikker alkohol som aldri før. Dagen etter kunne VG fortelle at alkoholkonsumet i Norge var steget drastisk på 1990-tallet. Referansen var en undersøkelse gjengitt i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Unge gutter, 15 til 20 år, hadde økt sitt registrerte årsforbruk fra 4,8 til 5,5 liter ren alkohol på femten år. Jentene hadde i samme periode fordoblet sitt forbruk. Og med økt forbruk har vi fått økt misbruk. På tolv år har antallet sykehusinnleggelser på grunn av akutt alkoholforgiftning økt med 600 prosent.
Samtidig ble det meldt at det det nye stoffet Yaabaa, eller vanviddsmedisinen, nå var registrert i ungdomsmiljøet i Oslo. Dette midlet kommer, som liksom mange av de andre narkotiske stoffene, fra Østen.
Bladet Illustrert Vitenskap beskrev i nr. 4/98 "Europas 6 farligste stoffer" som: Amfetamin - slankemiddelet som ble stoff. Ecstacy -nytt ungt og livsfarlig. Heroin - comeback i ny form. Kokain - mest vanedannende. LSD - rusen er lunefull. Hasj - verre enn mange tror. Her ble det opplyst at i 1995 beslagla de tolv EU-landene nesten 30 tonn heroin og kokain, over 700 tonn hasj, 1,5 tonn amfetamin, 2,5 millioner ecstacy-piller og over en halv million doser LSD. Dette ble anslått å være bare ti prosent av de stoffene som ble omsatt på markedet.
Misbruket av rusmidler har mange individuelle årsaker. Felles er at folk tyr til slike stoffer når de ikke klarer å møte livets utfordringer på en edruelig måte. Dels kan dette henge sammen med at mellommenneskelige forhold er blitt vanskeligere, blant annet som følge av mye frigjort egoisme. Dels henger det sammen med en kult av lykke, som den eneste form for meningsfylt liv. Det økte rusmisbruket er et uttrykk for en kulturformidling i ubalanse.
Jfr. Minst dekadent