Ikke alle kulturer er like gode

I vår liberale tid kan vi daglig høre at vi må vise toleranse for andre kulturer. I den forbindelse betyr ikke toleranse bare en alminnelig respekt. Vi skal mene at alle kulturer egentlig er like gode og at forskjeller i vurdering beror på smak og vurdering. Slik sett blir bedømningen av gode og dårlige kulturer forstått som de enkeltes vurderinger: De som bruker standarder fra sin egen kultur i vurderinger av andre, antas å gi uttrykk for etnosentriske fordommer, spesielt hvis de uttaler seg negativt om noe som folk fra andre kulturer setter pris på.

Dette er utbredte oppfatninger, og de kan virke tiltalende. Men de er ikke av den grunn holdbare. Kulturer er ikke bare forskjellige med hensyn på livsstil og sosial identitet. De former oss på mange måter, i kollektive karaktermønstre, i motivasjon og moral. Forskjellige kulturer former mennesker til å bli forskjellige.

Folk fra de fleste kulturer setter pris på fredsommelighet og på velstand. Men ikke alle kulturer disponerer like godt for å oppnå slike mål. I noen kulturer er hevn for å gjenopprette ære en sentral kulturell kode, i andre kulturer er tilgivelse en sentral verdi. I en individualistisk kultur kan folk få utnytte flere av sine ferdigheter enn i mer kollektivistiske kulturer. Noen kulturer har en streng moral for belønning og forfremmelse, i kulturer med et lemfeldig forhold til korrupsjon kan det meste kjøpes.. Noen kulturer er mer rasjonelle enn andre. Samfunn med forskjellig kultur har utviklet seg i forskjellig retning

Denne elementære innsikten har på mange måter vært tildekket i senere år av folk som har villet ha oss til å tro at egentlig er alle mennesker like. Kulturforskjeller blir fortolket som noe ytre, som klesdrakt og omgangsformer, eller som noe mindre betydningsfullt sammenliknet med økonomisk og politisk makt. Når noen folk forblir fattige og andre blir rike, forklares dette med politisk avhengighet og økonomisk utbytting. Sjelden blir forskjeller i økonomisk utvikling og politisk innflytelse forklart ut fra disposisjoner i ulike kulturer.

Lenge var det for eksempel vanlig å hevde at når tidligere kolonifolk ikke fikk til en økonomisk utvikling etter at de ble politisk frigjort, så skyldtes dette ettervirkninger av den tidligere kolonialismen, eventuelt nye økonomiske bindinger. Dermed kunne lokale ledere så vel som deres kultur bli frikjent for anklager. I dag er det færre som helt ut vil kjøpe disse forklaringene. Det er for påfallende å legge merke til at noen tidligere kolonier klarer seg bra mens andre klarer seg svært dårlig, uten at dette kan forklares med naturressurser og liknende.

NORSK KULTUR har tidligere vist til Lawrence E. Harrison og Samuel P. Huntingtons bok Culture Matters. How Values shape Human Progress, som kom ut på det amerikanske forlagshuset Basic Books i 2000. Det kan også være grunn til å vise til andre bøker som viser til det samme. I David S. Laudes studie The Wealth and Poverty of Nations. Why some are so Rich and some are so Poor, som kom ut i New York i 1998, gis det en bred historisk oversikt over forhold som har brakt noen nasjoner i dominerende posisjoner og andre i tapende posisjoner. Det er så visst ikke bare flaks og ytre muligheter som har bestemt disse forskjellene. Variasjoner i kulturbestemt orientering har hatt en avgjørende betydning for forskjellene i utvikling.

Dette sies ikke for å hovere over folk som kommer fra land med dårlige kulturelle forutsetninger for å lykkes i sine ambisjoner. Det sies for at vi, på norsk og vestlig side, snart må innse at vi ikke alltid gjør innvandrere og folk fra fattige land noen stor tjeneste ved å idealisere deres kultur i velmente ønsker om å gi dem selvrespekt.

Vi må heller ikke late som om alle er blitt moderne bare de tar opp en del prangende livsformer som de kan lære fra mediekulturen. Det som har gjort demokrati, velstand og sivilisert konfliktløsning til en mulighet i vestlige land, er en kultur med mange forutsetninger. Verken innsatsvilje, rasjonalitet, tillit og pålitelighet er egenskaper som kommer av seg selv, fordi dette er forutsetninger for en ønsket utvikling.

Vi kan ha grunn til stolthet over mange sider ved en utvikling som har vestlig kultur som en forutsetning. Men vi bør også innse at hvis denne kulturen skal opprettholdes, kreves noe ganske annet enn velmente ønsker om å likestille alle mennesker og det de står for.

Tilbake til forsiden...