Fortsatt modell-land?

I 1983 ga den amerikanske samfunnsforskeren Raoul Naroll ut boka The Moral Order, (Sage, Bevely Hills) der han omtalt Norge som et
"modell-land", etter sammenlikninger av utbredelsen av forskjellige negative avviksfenomener i moderne land.

Mye har skjedd siden midt på 1900-tallet, da Naroll hentet ut sine data. Men fortsatt kan Norge hevde seg godt, i internasjonale
sammenheng. Fredag den 9. november kunne Aftenposten aften bringe en artikkel, basert på en reportasje i Los Angeles Times av Carol J.
Williams.  Her ble også Norge beskrevet som et idyllisk og fredelig sted i en verden som på mange måter er blitt mer brutal.
- Her kan barn trygt ta imot sukkertøy fra fremmede, overbevist om at ingen vil dem noe vondt, forteller hun, og skriver videre: Tenk deg
det psykologiske velvære ved å leve i et land der ingen er hjemløse eller sultne, der kvinner og menn er likestilte, der folk hengivent
hegner om et plettfritt miljø og der det betraktes som en moralsk plikt å dele den nasjonale rikdommen med verdens mindre heldigstilte.
Dessuten er selv politiet ubevæpnet i Norge.

Det er hyggelig å lese slikt, sagt av en utlending. Spesielt i en tid da landets egne skribenter stort sett er opptatt av å finne negative
trekk ved det som skulle være deres fedreland. Men av alt våre egne skribenter finner på å kritisere, går de oftest utenom et trekk som
kan bli skjebnesvangert for vår videre utvikling: vår godtroenhet. Tillit er et gode, godtroende naivitet er det ikke.

Carol Williams påpeker at innvandringen har skapt problemer i en tidligere ensartet befolkning, men går ikke mer inn på slike forhold
som at Norge siste år har tatt imot flere innvandrere i forhold til folketallet enn noe annet europeisk land, bortsett fra Irland og
Luxemburg. I tillegg har vi gjort det til moral å ta imot mange av de tyngst belastede.

Når godhet slår over i godtroenhet, kan idyllen snart ødelegges. I Oslo, der 14-15 prosent av befolkningen har en ikke-vestlig bakgrunn,
står denne andelen for over halvparten av voldskriminaliteten, to tredjedeler av voldtektene og en svært stor del av narkotikaomsetningen.     

Jfr. Minst dekadent

Tilbake til forsiden...