Frigjort ungdom?

Dagbladet hadde lørdag den 3. 11. 2001 en reportasje om en undersøkelse med tittelen «Tilstandsrapport om norsk ungdom» , utført av Læringstaben og ungdomsmagasinet Spirit. I underkant av 700 ungdommer mellom 15 og 24 år hadde svart på spørsmål om hvordan de opplevde det samfunnet de levde i.

Den generasjon ungdom som det her gjelder, skulle være den frigjorte generasjon, de som ikke hadde levd under moralsk trykk fra kirke, lokalsamfunn og familie. De som hadde fått dyrke en egen ungdomskultur, med antiautoritære idealer. Både kulturradikale intellektuelle og produsenter av kommersiell populærkultur har gitt denne ungdommen ideer og livsidealer som skulle frigjøre den fra autoritære bindinger.

Hvordan reagerer så objektene for denne frigjøringen, ungdommen, på det samfunnet de nå skal forholde seg til? - Uttrykker de glede, optimisme og tro på de livsformene de ser realisert rundt seg, eller ser de fortrinnsvis negative sider ved et samfunn der de regulerende normer er blitt svekket og individet er blitt mer overlatt til seg selv?

Det mest påfallende ved svarene på denne store undersøkelsen, er at over halvparten (51 pst) omtale hverdagen som stressende. 32 prosent oppgir de synes samfunnet er urettferdig. 22 prosent synes hverdagen er diskriminerende og kald. 19 pst kaller samfunnet individualistisk.

Til sammenlikning er det bare 2,2 prosent som synes at de lever i et varmt samfunn. Undersøkelsen viser at flere jenter enn gutter synes samfunnet er stressende.

Disse resultatene svarer til det som mange kritikere til frigjøringsbølgen har hevdet i lang tid: Frigjøring fra kirke, moral, tradisjon og familie fører til ensomhet og utnyttelse, og ikke til lykke.

Undersøkelsen viser også at det som mange ville frigjøre ungdommen fra, aldeles ikke oppleves som noe problem. Bare 9,8 pst ga uttrykk for at syntes samfunnet var moralistisk, og bare 15 pst ville omtale samfunnet som gammeldags - to av de vanligste forklaringer som kulturradikalere har hatt på ungdommelig vantrivsel.

I det normsvake samfunn, vil både asosialitet og kriminalitet ha god grobunn. Dette er utviklingstrekk som mange unge frykter. 55 prosent av alle gutter oppgir at de tror den organiserte ungdomskriminaliteten vil bli det største samfunnsproblemet i årene som kommer. Rundt 34 prosent tror flere vil få psykiske lidelser. Miljøproblem og narkotikaforbruk er andre problemer som ungdommen frykter.

Mange tyr til rus for å mestre sin hverdag. To av tre sier at de har opplevd mer nærhet når de har drukket.

I motsetning til hva de fleste mediakommentatorer har hevdet i årevis, er det ikke sport og popstjerner som er ungdommens forbilder (bare 10,1 og 4,9 pst svarte det), og slett ikke politikere (bare 2,1 pst hadde de som forbilder). 12 pst hadde en eller annen film eller TV-stjerne som forbilde. Men det er foreldrene som representerer de viktigste forbildene både for gutter og jenter, henholdsvis for 36.9 og 33.5 pst av de som svarte.

Så kan vi spørre om det var et slikt samfunnet frigjøringsapostlene fra 1960 og 70-tallet ønsket å overlevere til neste generasjon. Hvis ikke, kunne de ha grunn til å spørre seg hva de har vært med på å rive ned, og hva som har fylt tomrommet der tradisjonell norsk kultur er blitt skjøvet til side.