Er kampen mot Taliban en rasekrig ?

 

Tirsdag 13. November falt Afghanistans hovedstad Kabul i Nordalliansens hender. De talibanske krigerne hadde trukket seg ut nesten uten kamper, og overlatt byen til seg selv. Derfor måtte Nordalliansen og deres amerikanske rådgivere rykke inn før det var planlagt. Når det talibanske skrekkregimet kunne falle sammen så raskt i nord, hang det sammen med en systematisk amerikansk bombing av deres militære stillinger. Dette er det knapt noen kompetente kommentatorer som vil benekte.

Men, noen hadde i lengre tid forberedt en massedemonstrasjon i Oslos gater  nettopp denne dagen, mot det de tidligere hadde omtalt som amerikanernes massebombing uten hensikt. Visse grupper har standhaftig hevdet at det måtte ha gått an å finne enn politisk løsning med Taliban, slik at bin Laden kunne utleveres uten vold og bomber, selv om de ikke riktig visste hvordan dette skulle skje rent praktisk. I alle fall mente de at bomber, som også rammer sivile, ville gjøre det vanskeligere å få talibanregimet til å falle.

Hva gjør en demonstrasjonsledelse når dagens begivenheter taler imot det de hadde planlagt å si? Noen kunne tale i generelle vendinger om at militære seire ikke er nok for å sikre varig fred, og at bruk av vold ikke bør overstige visse grenser - synsmåter som ingen i ansvarlige posisjoner ville si seg uenige i. Men en demonstrasjon må også markere noe som ikke alle er enige i.

Her kunne Antirasistisk senter,, Internajonale Sosialister og en del innvandrere komme med innspill: Amerikanernes bombetokter i Afghanistan var del av en rasekrig! Dermed kunne temperaturen stige og demonstrasjonen føles som de rettferdiges protest mot de urettferdige: Internajonale Sosialister kunne dele ut plakater med det engelskspråklige slagordet: "One, two, three, four: We don't´ want your racist war".

Det er mulig at norsk- afghanske Hewad Wolasmal, som var en av innlederne på Youngstorget, trodde på den plakatteksten som han bar på, og så krigen mot Taliban som en rasekrig.  (Dagbladet 14.11.)  Men hva med de norsk arrangørene og innlederne? Flere av disse har tatt avstand fra alle som vil se en sivilisasjonskonflikt bak krigens fasade. De vet at en slik konfliktforståelse ville bringe diskusjonen om terrorens årsaker over på spørsmåls som ikke ville gagne innvandrertilhengerne. Tror de så at krigen fra amerikansk side lar seg bedre forstå som en rasekrig - eller opptrer de bare taktisk?

Hvis krigen kunne defineres som en rasekrig fra amerikanernes side, kunne de håpe på allierte blant en del militante innvandrergrupper.  Dessuten vet de fra før, at i den grad de klarer å bestemme problemstillingene i offentlig debatt som et spørsmål for eller mot rasisme, så har de fått et moralsk overtak allerede før debatten har startet.

 

Jfr. "Knus rasismen"