"Nasjon"og "nasjonalisme". "Nasjonalsosialisme" og "(ny)nazisme"
I generasjonene etter den franske revolusjon var "nasjonalismen"
regnet som et progressivt program. Kravene om folkestyre forutsatte at folket i
et land hadde bevissthet om sin kollektive identitet. En politikk basert på
nasjonalitet og folkesuverenitet ble stående som den demokratiske motpol til en
politikk styrt av eliter med arvelige privilegier eller av et dynasti, såkalt
dynastisk nasjonalisme.
Nasjon kommer av natio som betyr fødsel. Folk med et felles etnisk
opphav kunne lettere enn andre utvikle en nasjonal bevissthet. Men også det
kulturelle ble viktig for den nasjonale fellesskapsfølelsen. Den tyske
filosofen Herder hadde fremholdt språket som et avgjørende kjennetegn på et
folk. Felles språk og kultur ble et kjennetegn på en nasjonen. De samfunn
kunne fungere best der de politiske og kulturelle grenser falt sammen.
Betydningen av denne nasjonale bevisstheten i forsvaret av en demokratisk
styreform ble tydelig under siste verdenskrig. Appellen til nasjonalitet var den
gang en gjennomgående referanse for allierte ledere, når de mobiliserte til
motstand mot en aggressiv imperialisme som ikke hadde nasjonal og demokratisk
legitimitet, og som glatt overså det nasjonale krav om at politiske og
kulturelle grenser burde falle sammen.
I Gyldendals fremmedordbok blir nasjon omtalt som " statsform bestående av
folk med en viss samhørighet i politisk, religiøs, språklig eller historisk
henseende". Nasjonalisme omtales som en "anskuelse som sterkt betoner
verdien av nasjonen og den nasjonale egenart".
"Nazisme" eller "nasjonalsosialisme" blir i samme
fremmedordbok omtalt som en "politisk bevegelse i Tyskland fra 1919 og
utetter, som krevde Versailles-traktatens bestemmelser opphevet, hevdet den såkalte
germanske rases overlegenhet, og derfor gjennom opprettelsen av et sterkt,
nasjonalt diktatur arbeidde for å grunnlegge et Stor-Tyskland, bekjempe det
demokratiske styresett, materialisme, marxisme og pasifisme, som ble ansett å
svekke den nasjonale bevissthet og dermed bane veien for den internasjonale
kommunisme, som ble påstått å være ledd i jødenes kamp for verdensherredømmet,
hvorfor også jødene ble bekjempet". Det føyes til at nasjonalsosialisme
eller nazisme også brukes om "politiske bevegelser av utpreget
antiparlamentarisk og antidemokratisk karakter (jfr. fascisme)."
Mange har i senere år gått surr i disse begrepene. Dels kan det skyldes
uvitenhet og forenklete virkelighetsbilder, dels kan det være ledd i en
tilsiktet forvirring for å undergrave appellen til nasjonalitet. - Folk som
arbeider for å bevare en nasjonal kultur kan komme i konfrontasjon både med
marxistiske klasseteoretikere på den politiske venstreside og med
liberalistiske kapitalinteresser på den politiske høyreside.
En av de organer som i senere år har bidratt mest til å skape forvirring
omkring "nasjon", "nasjonalisme" og
"nazisme"/"nynazisme" er Aftenposten. Her bruker
journalistene ordene om hverandre, gjerne sammen med begrepet "høyreradikalisme".
Senest 7. desember i år kunne Aftenpostens aftennummer fortelle at en
"Nasjonalistradio var på lufta tross protest". Det dreide seg Nite
Rocket, en sender av rockemusikk som de fleste nasjonalsinnete neppe vil
finne særlig nasjonal.
Aftenposten har innflytelse og makt. Likevel sitter avisens medarbeidere i et
glasshus. Avisen har ingen ærefull fortid når det gjelder å forsvare norsk
språk og kultur og en nasjonal politikk. - Den som vil forvirre andre, kan også
selv lett bli forvirret.