Dyr asylpolitikk - forteller den noe om norsk samtidskultur?
På årets nest siste dag kunne Norges største avis fortelle at "15 000
asylsøkere kostet Staten 1,2 milliarder" i 2001.
VG forsøkte riktignok å forklare den store tilstrømningen med at mange har vært
utsatt for "forfølgelse, trakassering og fattigdom", skjønt det er
neppe er de som har vært utsatt for mest forfølgelse som har hatt råd til å
reise til Norge. Da er nok Norges rykte som et humant og naivt land en bedre
forklaring på den sterke tilstrømningen. Riktignok blir rundt seksti prosent
av asylsøkerne sendt tilbake, etter først å ha tilbrakt måneder på mottak.
Men selv med en sjanse for opphold på nærmere 40 prosent må Norge fortone seg
som et lotteri som det kan lønne seg å satse på. I de fleste land er det slik
at folk benytter seg av de muligheter til forbedring som byr seg, og mange har
heller ikke særlige betenkeligheter med å kjøpe seg falske papirer for å øke
sine sjanser i et land der tvil skal komme tiltalte til gode.
Vi kan spørre hva det kommer av at norske politikere og offentlige
kommentatorer har så vanskelig med å gjennomskue det som nesten alle andre
ser. Vi er så livredde for å begå "justismord" at vi lar all tvil
komme tiltalte til gode (Jfr. NK 22.04.01 Er den absolutte rettferdighet mulig?)
Her er det noe ved norsk humanistisk godtroenhet som kommer i veien for en
realistisk orientering i den verden vi lever i.
Vi kan heller ikke unnskylde oss med at vi vinner respekt ved våre humane
prinsipper. Tvert om, ifølge den undersøkelsen av pakistaneres syn på
nordmenn, som sosialantropologen Inger-Lise Lien gjennomførte for noen år
siden, var "lettlurte" det adjektivet som oftes ble nevnt som en
negativ karakteristikk av nordmenn. (Andres Mening: Norsk
ensidighet) - Vi bør nok innrømme at det her er noe ved norsk kultur
som lett fører oss utenom en realistisk situasjonsforståelse.
Kanskje kan kunnskap om a naivitet koster penger, bidra til mer realisme? I den
forbindelse må det nevnes at de 1,2 milliarder som VG refererte til, bare
gjaldt bare asylmottaket - beregnet til 100 000 kr pr asylsøker pr. år. Det
totale beløp for ulike utgifter for folk som skal etablere seg, er atskillig høyere.
Ifølge en reportasje i Berlingske Tidende for 8. desember har danskene nå
klart å få utgiftene for sine innvandrere ned i 8,6 milliarder kroner på årsbasis,
ut fra beregninger gjort av den svenske professor Eskild Wadensjø, basert på
data fra det danske Finansministeriet. I dette beløpet er lagt inn hva
innvandrerne bidrar med til samfunnsøkonomien i form av skatter og avgifter, og
fratrukket hva de koster i utgifter til bl.a. skole, sykehus, bistandshjelp og
folekpensjon. (Mens hver danske i gjennomsnitt bidrar med 24.600 kroner til
landets husholdning, så koster hver innvandrer fra ikke-vestlige land Danmark
vel 50 000 kroner i året) Men, sier professor Wadensjø, ifølge Berlingske
Tidende: Under forudsætning af at 18.000 kommende indvandreres
aldersfordeling og uddannelse er den samme som i dag, så vil de i løbet af
deres liv sammenlagt komme til at koste samfundet mellem 10 og 27 mia. kroner -
alt afhængig af prisudviklingen.
Vi har ennå ikke fått noe innvandrerregnskap i Norge. Er det fordi vi har
vanskeligere for å regne enn danskene og svenskene? Eller er det fordi vi helst
ikke vil vite noe om tall som kan ødelegge vårt bildet av innvandrernes positive
bidrag? I så fall står vi overfor et trekk ved vår kultur som burde granskes
nøyere.
Jfr: De dumsnille
Norsk
ensidighet
Golfstrøm
og innvandrerstrøm
Menneskesmugling og naivhumanisme
60
prosent har misbrukt sitt turistvisum