Ukultur: Harry-påske
i Sverige
Det var landbruksminister Lars Sponheim som kalte det for "harry" å
bruke sin fritid til å reise over svenskegrensen for å kjøpe billigere kjøtt,
tobakk, godis og brennevin. Harry er etter hvert blitt et innarbeidet uttrykk
for det smakløse og vulgære. Også mange menneskers betegnelse av
svensketurene som harry har gått raskt inn i språket.
Sjelden har uttrykket passet bedre enn som karakteristikk av den måten en del
nordmenn oppførte seg på på sin skjærtorsdagstur til Stømstad i år. Timer
i bilkø ble tydeligvis oppfattet som en rimelig investering for å få
anledning til å kjøpe, drikke, huje og lage kvalm på svensk side av grensen.
Politiet i Strømstad hadde sin fulle hyre med å holde noenlunde orden i
gatene. 17 nordmenn ble innbrakt til fyllearresten.
For noen uker siden sa Åse Kleveland i en svensk tv-debatt at nordmenn, av
svensker kunne oppfattes som litt anarkistiske og nesten farlige; men, la den
tidligere norske kulturministeren til, de var ikke så farlige som de ser ut.
Det er grunn til å tro at dette bildet av nordmenn, som litt primitive
anarkister, blir befestet av massemedienes presentasjon av "nordmenn i Strømstad".
Viktig blir det da å påpeke at disse utgjør et mindretall, og at de vekker
avsky i Norge så vel som i Sverige.
Svenskene må for øvrig ta sin del av ansvaret for utartingen av påskefeiring
på svensk side av grensen. Svenske politikere har, i godt samarbeide med næringslivet,
i lengre tid arbeidet for å erstatte en helligholdt kristen påskefeiring med
handel og kommers. Tilbudet i grensetraktene av kjøttvarer til dumpingpriser og
åpne systembolag på kristne høytidsdager er det svenskene selv som har stått
for. Motivene for denne kommersialiseringen av påsken har ikke bare vært
begrunnet i økonomiske interesser. For enkelte har det også vært en del av et
politisk program å marginalisere det kristne innslaget i kulturen, slik at de
liberale og sosialdemokratiske manifestasjoner skal bli mer enerådende. - För
frihet och jämlikhet, lød parolen. Men uansett motiver bak de sekulære programmer
for menneskelig frigjøring, resultatet viser seg med andre utslag enn de som
var tilsiktet. Det er i våre dager ikke bare norske ungdommer som oppfatter
frigjøring som ensbetydende med fyll og fest.
Jfr. Er økt
liberalisering løsningen på liberal utglidning?