Om politisk og kulturelt landssvik
Førsteamanuensis i
historie Arnfinn Moland, direktør ved Norges Hjemmefrontmuseum, har skrevet
en kronikk i Aftenposten 8. April 2002 som han har kalt "Okkupasjon,
faghistorie og samfunnsmoral". Molands anliggende er først og fremst å
forsvare etablerte norske faghistorikeres framstilling av okkupasjonen og
annen verdenskrig. Men i sitt forsvar for at "landssvik" er en
juridisk og moralsk fast størrelse, kommer han til å innføre et skille
mellom politisk og kulturelt landssvik som er ytterst problematisk, og som
fortjener en kommentar.
Moland skriver:
" At de som falt inn under begrepet "landssvik", i ettertid
vil rasjonalisere og selv mene at de gjorde dette med en god hensikt eller for
landets beste, er forståelig og menneskelig, men juridisk lite relevant.
Handlingen blir i dag som den gang vurdert som uakseptabel, moralsk så vel
som juridisk. Noe annet ville være utenkelig for en selvstendig nasjon.
Til sammenligning finnes det fenomener og handlinger som er av en slik
karakter at holdningene endrer seg i takt med utviklingen i samfunnet.
Eksempler er synet på ekteskap kontra samboerskap, skilsmisse, barn utenfor
ekteskap, homofili, bare for å nevne noen. Her kommer både moral og jus inn
i bildet.
Ser man på homofili, er det et faktum at homoseksuelle handlinger mellom menn
var straffbare i Norge frem til 1972. Ni år senere, i 1981 innførte Norge
som det første land i verden straffebestemmelser mot nedsettende omtale eller
diskriminering av homofile som enkeltpersoner eller gruppe. 30. april i 1993
fikk vi Lov om registrert partnerskap, partnerskapsloven, som gir anledning
for to homofile personer av samme kjønn til å la sitt partnerskap
registrere.
Vi ser altså at handlinger som i 1945 var straffbare, i dag er satt inn i en
lovbeskyttet sammenheng. Kjennetegnet for slike endringer er utvikling av en
kollektiv forståelse og toleranse til et fenomen, basert på at vi som nasjon
og enkeltpersoner innser at våre holdninger til nettopp dette fenomenet var
preget av tradisjoner, fordommer, religion, manglende folkeopplysning, kort
sagt faktorer som ikke har basis i realiteter som kan kalles konstante.
Bortsett fra at dødsstraff i Norge er avskaffet, er ellers handlingen "å
gå fienden til hånde" - av årsaker som de fleste finner ganske
naturlige og riktige - ikke av en slik karakter at man kan vente seg en
tilsvarende endring over tid. Den har derimot karakter av nettopp å være en
konstant samfunnsmoralsk størrelse. Dette bør de gamle krigere i det fordums
NS-miljø forsone seg med."
Her opereres det med et politisk begrep "landssvik", som forutsettes
å kunne forbli konstant uavhengig av hva som skjer med endringer i folks øvrige
kulturelle orientering - omtalt med ordene: " holdningene endrer seg i
takt med utviklingen i samfunnet". Dette er en tenkemåte som er ytterst
betenkelig, og som i sine konsekvenser kan forlede folk til ikke å innse
alvoret i utfordringer som på sikt kan undergrave både den nasjonale
lojalitet og vår nasjonale livskraft.
Endringer i synet på ekteskap og samboskap kan ikke reduseres til et spørsmål
om toleranse og avvikling av " tradisjoner, fordommer, religion,
manglende folkeopplysning, kort sagt faktorer som ikke har basis i realiteter
som kan kalles konstanter". Det kan gis mange argumenter for at samboskap
ikke kan erstatte ekteskapet som regulerende institusjon, verken når det
gjelder stabilitet, barnetall eller oppfostring. Det er ikke en
"kollektiv forståelse" som har ført til den svake stilling som
ekteskapet har i flere vestlige stater i dag. Her er det mer snakk om en
folkelig resignasjon i forhold til pågående intellektuelle
kulturradikalere og en kommersiell kultur som i utallige variasjoner har spilt
på erotisk lykke ubundet av ekteskapelige forpliktelser.
Det er heller ikke slik fatt at en mer privatisert holdning til religiøs tro,
og dermed en svakere kollektiv moral knyttet til religion, kan forklares med
begrepet "folkeopplysning". Også her er det snakk om tilpasning til
mer individualiserte kulturformer, med konsekvenser de færreste har gjort seg
oppfatninger om. Sivilisasjonsforskere vil kunne fortelle at vestlig kultur er
avhengig av opprettholdelsen av tradisjoner med kristne kjennetegn.