Yrkesforbud og diskusjonsforbud for innvandringsmotstandere

Som ofte påpekt har det i vårt naboland i øst ikke vært noen åpen debatt omkring de mange problematiske aspekter knyttet til innvandringen. Denne undertrykkelsen av en åpen debatt innebærer ikke bare at man utestenger personer med kritiske holdninger til den liberale svenske innvandringspolitikken fra det offentlige ordskiftet. Nei, nå har det kommet så langt at personer med et opposisjonelt og avvikende syn på dagens svenske innvandringspolitikk også opplever yrkesforbud.

Den siste tiden har det vært flere tilfeller hvor personer innenfor det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna har blitt utsatt for et utilbørlig press på sine arbeidsplasser. På Chapmanskolen i Karlskrona ble den aktive Sverigedemokraten Richard Jomshof presset ut av sin lærerjobb. Dette til tross for at ingen hadde noe å si på hans faglige kvaliteter og pedagogiske evner, men rett og slett fordi han var Sverigedemokrat.

I den forbindelse presterte integrasjonsminister Mona Sahlin å komme med følgende uttalelse til avisen Sydöstran 15. februar: " Jag hadde reagerat som föraldrär om mina barn hade haft en lärare som är sverigedemokrat. För mig är det en förtroendefråga. En lärare i samhällskunnskap är inte trovärdig som han på sin fritid vil kasta ut invandrare och därefter på sin arbetstid  arbetar efter läroplanen. Skolan är ingen värdeneutral arbetsplass."

Så langt har det altså kommet i Sverige at man ikke får være aktiv i et fullt lovlig og demokratisk parti uten at man blir oppsagt fra sin jobb. Hva som også er verdt å legge merke til er at det ikke er elevene som dette tilfellet krevde læreren sparket. Det skjedde etter krav fra venstreekstremister som fikk med seg media i en hetspreget journalistkampanje, og som så førte til at skoleledelsen lot seg presse til å si opp den dyktige læreren med politisk ukorrekte meninger.

Den selvsamme svenske integrasjonsminister har i det siste også kommet i klammeri med sin danske kollega, Bertel Haarder. Han har svart henne med å karakterisere hennes framstillinger som et forsøk på demonisering av Danmark i forhold til EU. Haarder har også, i magasinet Agenda, uttalt at hun gir feilaktige opplyninger og at hun ikke vet hva hun snakker om.

Sahlin omtaler f.eks. alle innvandrere som "flyktninger", til tross for at disse bare utgjør et par prosent av alle som vil til Norden. Hun omtaler det danske Venstres samarbeidsparti Dansk Folkeparti som en del av "høgerkräftorna", til tross for at det gjennomgående er et midtenparti med flere likhetspunkter med sosialdemokratene. Hun skriker opp mot dansk "innstramning" av deres innvandringspolitkk, til tross for at Danmark har hatt den høyeste prosent innvilgninger i Europa, til og med høyere enn Sverige. Hun rubriserer all innstamning som "främlingsfientlig" og later som om integrasjonen er noe som kan løses ved en større innsats fra "samhället", det vil si fra de som står for språkopplæring og jobbtilbud. 

Toppen av usaklighet nådde hun likevel i en uttalelse i forbindelse med en invitasjon til den såkalte Annette Thommessen-konferansen i Oslo nylig. I den forbindelse uttaler hun den 15.05.02 til Aftenposten: "I Sverige er det ingen diskusjon om landet skal ta imot færre innvandrere". Hun fortalte videre at hun fikk fysisk vondt i kroppen da hun så Carl I Hagen utnytte mordet på Fadime. Hun forklarte også at "svenskene ikke legger skylden for problemene på innvandrerene, men på samfunnet".

Rent bortsett fra at det faktisk finnes en opposisjon i Sverige som regjeringen ikke vil diskutere med, så er det oppsiktsvekkende at en statsråd i et moderne samfunn skryter at det ikke finnes diskusjon i landet om en av de viktigste utfordringer som landet står overfor.

En svenske minister har tidligere beskyldt Norge for å være den siste sovjetstater i Europa - da svensk næringsliv ikke fikk det som de ville.  Etter de holdninger som regjeringsmedlemmet Mona Sahlin har gitt uttrykk for i det siste, kan det være grunn til å rette spørsmålet tilbake: Et land som ikke har offentlig debatt om sine viktigste samfunnsspørsmål, som driver yrkesforbud på politisk grunnlag og som driver villedende propaganda mot nærstående naboland for å fremme sitt eget ideologisk hegemoni - kanskje er det grunn til å kalle dette landet nettopp for den siste sovjetstaten i Europa?

 

Jfr.  Er vi bundet av internasjonale avtaler?
       Enkle løsninger
        Svensk ensidighet
        Likvideringen av Fadime - kulturkonflikt
        Islam i Sverige
       Danmark - en trussel for EU ?
       Det sjenerøse svik

 

Dansk presse om svensk innblanding