Skolekultur

 

- Lærerne må bli strengere

 

Til tross for at Norge ligger på Europatoppen når det gjelder utgifter pr. elev i grunnskolen, skårer norske elever bare middels på kunnskapsprøver, og ligger på bunnen når det gjelder uro og mangel på disiplin.

Det er mange som har pekt på at de politisk-pedagogiske eksperimenter som myndigheter og antiautoritære mediapersoner har fått gjennomslag for, de måtte føre galt av sted. Problemene i norsk skole i dag er ikke den autoritære puggeskolen men den ettergivende skole, der alle skulle få utfolde seg på sine tilbøyeligheter. I praksis har denne mangel på disiplin ofte ført til at det er de stekeste og mest motebevisste som har overtatt den daglige formingen av elevene, til stor skade for de som har ønsket at skolen skulle være et sted der nye generasjoner ble ført inn i norsk kultur.

Utglidningen har nå kommet så langt at til og med Dagbladet begynner å reagere. I en artikkel fra 2. Juli 2002 (forfattet av Merete Landsend) slås det fast at
- Lærerne må bli strengere.
 Det skrives:

"Streng disiplin, rigide regler og omfattende kursing av lærere kan redusere atferdsproblemer i skolen med opptil 60 prosent.
Barn og unge trenger streng disiplin og regler. Det kan redusere bråk og uro som mange skoleklasser sliter med i dag, viser en ny doktorgradsstudie."


Det er en nylig avlagt doktorgrad av psykolog Nils Eriksen som er utgangspunkt for slutningene. Han har nylig tatt doktorgraden på forebygging av atferdsvansker blant førsteklasseelever. Og resultatene fra studien levner ingen tvil: skolene og elevene kan høste store gevinster dersom lærerne går gjennom et strukturert opplærings- og veiledningsprogram, samarbeider tett med foreldrene - og innfører et sett med regler for oppførsel som skal følges slavisk både i og utenfor klasserommet.


- Et sentralt mål i arbeidet med å forebygge utvikling av atferdsproblemer hos barn og unge er derfor å forsøke å utvikle en autoritativ lederstil hos henholdsvis foreldre og lærere, mener psykolog Nils Eriksen.

12 Oslo-skoler med til sammen 23 klasser og 500 elever deltok i studien. Hensikten var å utvikle læreren kunnskapsmessig og følelsesmessig slik at han eller hun kunne settes best mulig i stand til å forebygge utvikling av atferdsproblemer i klassen.

Etter ett skoleår var endringen hos elevene åpenbar: Elevene hadde mindre uønsket atferd i slutten av første klasse.
De konsentrerte seg bedre i timene og var mindre aggressive i friminuttene. Elevene opplevde også at de ble betydelig mindre plaget på skolen. Tallet på elever med store atferdsproblemer sank med hele 43 elever, fra 54 til 11. Effekten holdt seg etter oppfølging ett år etterpå.

 Undersøkelsen

Undersøkelsen gikk ut på å la lærerne forplikte seg til å gjennomføre 20 tiltakspunkter for forebygging av atferdsproblemer  i klassen sin.

Læreren valgte ut en lek som de fleste elevene ønsket å delta i. Å bedre barns lekeferdigheter reduserer aggressiv atferd i friminuttene.

Det ble satt i verk et tilbakemeldingssystem der alle foreldrene fikk skriftlig beskjed tre ganger i halvåret om hvorvidt barna deres hadde fulgt de viktigste klassereglene eller ei. På denne måten skulle elevene merke at hjem og skole samarbeidet om å lære dem de viktigste reglene for orden og oppførsel i skolen.

Vil ha forutsigbarhet
Elevene fikk presentert reglene ukentlig gjennom hele skoleåret. De fikk også i oppgave selv å vurdere hvor flinke de var til å følge reglene. I tillegg ble foreldrene rådet til å praktisere de samme reglene når barna jobbet med lekser hjemme.

- En av begrunnelsene for å innføre slike tiltak var at et forutsigbart miljø skaper trygghet og trivsel. Elevene liker å vite vet hva som forventes av dem. Samtidig kjenner de til hva slags reaksjoner som følger av atferden deres. Barn som sliter med å kontrollere egen oppførsel, trenger regler for å kunne fungere, påpeker Eriksen.

Still krav
Et av Nilsens råd til lærerne er at de må stille krav til elevene. Lærerne må tørre å dumme seg ut foran elevene. De må være forberedt på å bli avvist og må kunne takle aggressive elever.

- Hvis læreren ikke stiller krav, er det lett at han blir «snill» og ettergivende og «lar» elevene styre, sier psykologen.
Han mener lærerne bør bli mer bevisst på hvordan deres egne barndomsopplevelser kan påvirke måten de opptrer overfor elevene på. Læreren bør derfor bearbeide sine egne negative følelser, påpeker han.

- Tidligere undersøkelser har i altfor liten grad tatt hensyn til følelsesmessige og personlige problemer som mange lærere har, spesielt i forbindelse med grensesetting av elever. Dette er helt parallelt til mange av de problemene foreldre opplever i oppdragelsen av egne barn, mener Eriksen.

Undersøkelsen ble utført i samråd med PP-tjenesten i Oslo og finansiert av Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus.


De 20 tiltakene mot problemelever:

1. Elevene stiller opp på et fast sted i skolegården og har faste plasser i rekka. Yttertøy henges på gangen på fast knagg hver gang.

2. Elevene står ved pulten og hilser på læreren i begynnelsen av første time. Når klassen får besøk, reiser elevene seg, hvis ikke læreren gir annen beskjed.

3. Elevene sitter på rekker og har faste plasser i klassen.

4. Når kollektive beskjeder blir gitt, skal elevene sitte på plassene sine og være rolige, se, lytte og tenke.

5. Elevene skal alltid ha beskjed om hva de skal gjøre når de er ferdige med en gitt oppgave (skal-oppgavene). Dette står skrevet på en fast plass på tavla.

6. For å øke elevenes motivasjon for å jobbe med skriftlige oppgaver, kan man benytte et system der elevene får tilgang til ulike positive aktiviteter («free-time») etter at skal-oppgavene er fullført.

7. Ordenselevene deler kollektivt ut det materialet man trenger i timen til samme tid. De øvrige elevene sitter på plassene sine.

8. Oppgavene som skal rettes, eller materialet som benyttes i timen, samles inn av ordenselev i slutten av timen.

9. Elevene må rekke opp hånda når de vil fortelle om noe, svare på spørsmål eller trenger hjelp. Læreren spør bare de som sitter i ro og rekker opp hånda, og overser de urolige.

10. Under fellesgjennomgåelsen i klassen skal elevene bare spørre om det de ikke forstår av den aktuelle undervisningen.

11. Elevene skal ikke ha uønskede gjenstander på pulten. Dersom elevene benytter uønskede gjenstander, gis umiddelbart beskjed om at disse skal fjernes. Skjer det om igjen, fjernes de.

12. Hver elev har en lukket blyantspisser eller ferdigspissede blyanter i pennalet.

13. Elevene drikker vann og går på WC i friminuttet. (Unntak er de med spesielle behov.)

14. I arbeidssituasjonene går læreren alltid til de elevene som trenger hjelp. Elever som går til læreren for å få hjelp får umiddelbart beskjed om å sette seg og vente på tur.

15. Når hjelp gis av lærer til elev i arbeidssituasjonene, skal hjelpen alltid gis hviskende.

16. Dersom en elev går bort til en annen elev i timen og begynner med utenomsnakk, skal det alltid gis beskjed om at eleven må sette seg igjen.

17. Elevene må sitte i ro og ha pulten ryddet før friminuttet.

18. Elevene får beskjed om å ta fram mat og drikke samtidig, og alle spiser og drikker til samme tid. Ingen får gå fra plassen sin for å kaste søppel før lunsjpausen er slutt.

19. Elevene har de samme plassene i alle rom de har undervisning i, og henger tøyet i samme rekkefølge på gangen.

20. Elevene må ha pulten ryddet, ranselen pakket, stolen satt opp og stå i ro ved pulten etter siste time på dagen.