Kulturell frigjøring" - Avhengighet av reklame



De mange som i en årrekke har kjempet mot kristen, nasjonal og familiær påvirkning av unge, har hatt ett gjennomgående argument for sin virksomhet: Den skulle virke "frigjørende". De unge skulle selv få velge sin livsform og sine idealer, og verden skulle bli bedre ved det.

Kulturbevisste mennesker som har tatt til motmæle mot denne forenklende forklaringen på det som skjer i samtidens ungdomsmiljøer, har sagt at det vi står overfor heller bør beskrives som en form for kulturell oppløsningen som gjør unge usikre og sårbare og lette ofre for all verdens kommersielle moter og politiske moteideologier.

Det er ikke personlighetsutviklende å bruke sin fritid i støyende diskomiljøer som dyrker dop og ekstase. Det er heller ikke frigjørende å la seg bindes av en reklameindustri som vil forme usikre personligheter som stadig blir avhengig av nye kjøp for å få bekreftet en identitet på ønsket tilhørighet.

Søndagsutgaven av Dagsavisen 21.7. 2002 har en reportasje om hvordan reklamens urealistiske kvinneidealer bidrar til å gjøre unge kvinner deprimerte. Noe av denne artikkelen, skrevet av Heidi Katrine Bang, bør siteres:


Reklamedamer gjør jentene deprimerte

En kvinnekropp med store pupper og smal midje kan fortone seg som et mareritt for en jente som ser den på tv. En ny undersøkelse fastslår den direkte forbindelsen mellom reklame og selvtillit
.

- Ved å se på tv-reklamer som inneholder bilder av et urealistisk tynt kvinneideal, ble unge jenter mindre selvsikre, sintere og mer misfornøyde med egen vekt og eget ytre, sier forsker Duane Hargreaves ved Flinders University i Australia. Han har ledet en undersøkelse om hvordan reklame påvirker jenter, og resultatene er oppsiktsvekkende klare: For enkelte jenter kan det være farlig å se reklame med usunne kvinnekropper.

Resultatene av undersøkelsen er nå publisert i Journal of Social and Clinical Psychology. Det er spesielt unge jenter som allerede legger stor vekt på sitt eget ytre som står i fare for å bli svært deprimerte og få et dårlig selvbilde når de utsettes for reklame med fokus på magre kvinnekropper.

- Dette forbauser meg ikke, sier sosialrådgiver Olwen Kjeldahl hos Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS).
- Det kan ligge mye depresjon i spiseforstyrrelser. Det er mer enn nok kvinnereklame på tv, også i Norge. Alle individer er forskjellige og årsaker til spiseforstyrrelser er ulike, og det er klart at mediepåvirkningen er en del av dette, fortsetter hun.

Forskerteamet i Australia tok for seg en gruppe på 400 ungdommer, både gutter og jenter, ved en videregående skole i Adelaide. Gruppen fikk se et utvalg på 40 tv-reklamer for klær, mat, sminke, film, og biler som var blitt vist på australsk tv i løpet av en uke i juni 1999. Halvparten av gruppen fikk se 10-11 minutter med reklame der slanke kvinnekropper sto sterkt i fokus. Den andre halvparten fikk se annen reklame som ikke fokuserte spesielt på kvinners kropp. Både før og etter at de 400 ungdommene fikk se reklameutvalget, måtte de fylle ut spørreskjemaer som stilte spørsmål om tv-vaner, kroppsbilde, og hvor mye vekt de la på å se bra ut.

Resultatet ble at jenter som så reklame med slanke kvinnekropper i fokus fikk lavere selvtillit enn jenter som fikk se kjønnsnøytral reklame. Jentene i den første gruppa opplevde dessuten i større grad å bli misfornøyde med sin egen kropp, og de ble både deprimerte og sinte. De unge guttene ble ikke deprimerte av å se reklamekvinnene.

Undersøkelsen fra Australia føyer seg inn i rekken av flere andre som har påvist forholdet mellom reklame og selvfølelse. Blant andre har den svenske forskeren Klara Halvarsson de siste fire årene påvist en økning av jenter mellom ni og 13 år som er misfornøyde med kroppen sin og som slanker seg regelmessig. Ideen om hvordan idealkroppen skal se ut, plukker de unge jentene opp i mediene.

Olwen Kjeldahl som daglig ser hva deprimerte jenter kan finne på å gjøre med kroppene sine, mener medienes påvirkning er sterkere nå enn tidligere:

- Etter min oppfatning kan det virke som det er flere av de yngre jentene i dag som er opptatt av å ha en smal kropp, enn det var da jeg utviklet spiseforstyrrelser på 70-tallet. På den ene siden er det mer åpenhet om spiseforstyrrelser nå enn før, men jeg personlig synes kroppsfikseringen er verre enn for tjue år siden. Når jeg ser i blader og zapper på tv og ser hva som serveres ungdommen - ja, da er det mye smalt. Unaturlig smalt, sett med mine øyne, sier Kjeldahl ved IKS.


Jfr. Kvinnefrigjøring ?
      Frigjort ungdom
      De nye trendsetterne
      Er økt liberalisering løsningen på liberal utglidning ?
      Rusutvikling og kulturutglidning
      Sensuell og steril kultur
      Tabloidiseringen av samfunnet

 


 

Tilbake til forsiden