Lykkepiller - sommerparade- ukultur
Uke 30 i 2002 brakte tre meldinger som
til sammen forteller noe om en kulturutvikling på avveier.
Først kom meldingen om en kraftig økning i pillebruken her i landet. Rundt
hver 20. norsk mann og kvinne beregnes å bruke "lykkepiller".
Så kom reportasjene om den såkalte sommerparaden i Oslos gater, en støyende
hyllest til offentlig sex og teknomusikk.
Så kom meldingen om at Oslo var i ferd med å bli Europas verste heroinby.
Den engelske The Guardian referer til en forskergruppe som har funnet ut at
Oslo har flere dødsfall på grunn av narkotika enn 42 andre europeiske byer
den kan sammenliknes med. I fjor var det for hele landet 338 dødsfall på
grunn av narkooverdose. Oslo hadde 114 dødsfall. Til sammenlikning var det 75
dødsfall i 1990.
Den britiske avisen forsøker å forklare utbredelsen av narkotika i Oslo med
prisnivået på øl. Avisen referer til at en halvliter øl mange steder kan
koste over 50 kroner og en pakke tobakk over 100 kroner. Ut fra avisens
fortolkning skulle narkotikautbredelsen være et resultat av folks søking
etter rusmidler, og når det mindre farlige er dyrt skulle folk velge det helt
farlige ettersom det ikke er så mye dyrere.
Dette er for dumt. Ikke engang atferden til engelskmenn - landet for "the
economic man" - kan forklares ut fra økonomiske priskalkuleringer, da
rent bortsett fra heroinsprøyter neppe oppfattes som noe alternativ for folk
som synes at en ekstra øl blir litt dyr.
Det er en kulturkrise vi står overfor. Vi lever i en tid da folk forventes å
skulle være lykkelige hele tiden, fordi de ikke har noen meningsgivende
forhold til lidelse. Resultatet er lykkepiller, en rituell oppslutning om alt
som benevnes som livsbejaende - og en desperat flykt inn i narkotikaens
fantasiverden når virkeligheten blir for påtrengende.
For folk med to øyne burde det være enkelt å se sammenhengen mellom presset
mot stadig å skulle være "high" og misbruket av stimulerende piler
og døyvende stoffer.
Snart er det på tide at også kulturlivets folk begynner å se at den store
utfordring i vår type samfunn ikke er en tradisjonell og åpen
undertrykkelse, men en indirekte og innskrenkende manipulering av hva som er
ettertraktelsesverdige menneskeidealer.
Jfr. Ungdomsfylla
- kultursvikt?
Frigjort
ungdom ?
Rusutvikling
og kulturutglidning