Fra Senter mot etnisk diskriminering til UDI

Ledere for norsk innvandringspolitikk har vært kjent for å støtte hverandre. Dette gjelder på tvers av administrative grupperinger. Folk med tilknytning til politiske partier, departement, utlendingsdirektorat, forskningsmiljøer og humanitære organisasjoner har bygd på hverandres fortolkning og fortroende, og samtidig holdt folk med brysomme erfaringer og sysnmåter ute.

Noen stor overraskelse var det derfor ikke da meldingen kom om at Manuela Ramin-Osmundsen - tidligere politisk utnevnt til å lede pressgruppen Senter mot etnisk diskriminering - nå var blitt utnevnt til assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet - UDI. Norske myndighetene synes øyensynlig at hun er vel kvalifisert til ledervervet. Men saken har betenkelige prinsipielle sider.

Det kan spørres om det er rimelig at en som har stått som leder for en pressgruppe i innvandringsdebatten, tildeles stillingen som overordnet med blant annet myndighet til å ansette folk som skal bestemme over praktiseringen av norsk innvandringspolitikk . Det kan videre spørres om en person med relativt svak forankring i norsk kultur og tradisjon bør foretrekkes i ledende stillinger for å bestemme over norsk framtid, og det på felter der det fra før hersker en betydelig splittelse mellom folkopinion og politisk ledelse..

Manuela Ramin Osmundsen har familierøtter fra den franske kolonien Martinique og har selv vokst opp i Paris, der hun har fått en juridisk utdannelse. Hun har bare bodd 11 av sine 39 år i Norge, I noen år var hun gift med en sentral høyrepolitiker.

Jeg er ikke for kvotering, men jeg synes at ti prosent av de statsansatte skal ha minoritetsbakgrunn, sier hun til Dagbladet i et intervju 30 07.02. I samme intervju sier hun at hun vil ansette folk som er "kritiske". Det er ikke vanskelig å gjette hva det betyr i denne sammenheng.

At vi her står overfor et eksempel på ideologisk innavl i bestemte miljøer, kan avleses av at hun tydeligvis ikke ser selvmotsigelene i programmene for det politisk korrekte: både å være for økt "integrering" og å være for toleranse for "det flerkulturelle". "For å se at dette er en innebygd motsetning, kreves perspektiver som ikke uten videre utvikles i lukkede miljøer der folk stadig støtter hverandres synsmåter."

At det foreligger en rollekonflikt mellom å være talskvinne både for det offentlige Utlendingsdirektoratet og for synsmåtene til Senter for etnisk diskriminering, gir Manuela Ramin-Osmundsen et eksempel på i en artikkel i Samtiden nr. 3 2002. Her kritiserer hun "myndighetene" for ikke å være "offensive" i sin integreringspolitikk. Hun hevder friskt at myndighetene er nær ved å fraskrive seg ansvaret for integrering av etniske minoriteter på grunn av det hun kaller et "ensidige fokus på arbeid, språk og innvandrernes eget ansvar". Andre vil hevde at det nettopp er manglende krav til innvandrernes ansvar som er en av grunnene til at integreringen har gått så dårlig.