Én
av ti lever av uføretrygd
Drøyt 288.000 personer i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Ti prosent
av arbeidsstyrken mottar i år rekordhøye 35,2 milliarder kroner i trygd. I
Europa har kun Nederland en høyere andel uførepensjonister enn Norge.
Denne
meldingen kom på trykk i Aftenposten 29.07.02, i en reportasje signert
HAAKON E.H. ELIASSEN, Bergen
For noen år siden var det vanlig å snakke om den hollandske syke.
Nederland var, og er fortsatt, det landet i Europa der livsstilssykdommer
koster skattebetalerne mest penger og der prosentvis flest personer går
på trygd. Uansvarlige politikere og et enda mer uansvarlig kulturliv hadde
drevet store grupper av eldre og yngre inn i livsstiler som gjorde dem
uskikket til å arbeide, samtidig som politiske pressgruppe hadde fått
drevet gjennom det ene tilbudet etter det andre for gratispassasjerer på
skattebetalernes regning.
Nå kan det være grunn til å snakke om den norske syke. I lengre tid har
vi hatt en kombinasjon av et næringsliv som har søkt maksimal fortjeneste,
en mediaindustri som har fremhold selvdyrkring som eneste livsideal og
interessegrupper som har presset politikere til å vedta stadig utvidete
rettigheter til å slippe å arbeide. Med 1,1 millioner nordmenn på trygd
er skattetrykket, og dermed lønnskravene, og dermed presset i arbeidslivet
blitt så høyt at stadig flere ønsker å slutte.
Nå er regningen kommet på bordet.
"På Europa-toppen. -Det er bekymringsfullt at hver tiende
person er uførepensjonist. Inkluderer vi sykmeldte og personer på
rehabilitering, snakker vi om ca. 500.000 årsverk totalt. Det er en
betydelig del av arbeidskraften og et problem for samfunn og
enkeltmennesker, sier trygdedirektør Arild Sundberg.
Ferske tall viser at 288.425 var uførepensjonert i Norge ved utgangen av
juni. Dette er mer enn noen gang tidligere, og betyr at 10,1 prosent av
befolkningen i yrkesaktive alder er helt eller delvis uføretrygdet.
Takler ikke krav
-Årsaken til veksten er at det stilles tydeligere og hardere krav til
arbeidsgivere og arbeidstagere i både offentlig og privat virksomhet. Mange
takler ikke dette, og ender med å bli ufør, mener Sundberg.
Ifølge trygdedirektøren er det nå viktig med høyt tempo og innsats i
arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv.
-En utfordring blir å motivere arbeidsgivere til å ansette personer som
har stått utenfor arbeidslivet en stund og som vil prøve seg i arbeid.
Dette pluss behovet for å redusere sykefraværet, er et av hovedpunktene i
intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, sier Sundberg.
-I år blir det utbetalt 35,2 milliarder kroner i uførepensjon. Legger man
attføringskostnadene på toppen av dette, blir summen 41,7 milliarder. En
økning på 4,2 milliarder i forhold til 2001, bekrefter Sundberg.
Siden 1994 har antallet uførepensjonister, som i dag koster staten 1-1,5
million kroner årlig, økt jevnt og trutt.
En rekke tiltak er nå satt inn for å snu trenden. Fra i år av er det
blitt billigere for arbeidsgiverne å beholde eller rekruttere arbeidstagere
over 62 år. Fra 1. juli pålegges legene å vurdere om sykmeldte kan være
i delvis arbeid. I dag er ca. 230.000 arbeidstagere ansatt i inkluderende
arbeidslivsbedrifter i privat og offentlig sektor.
-Målet med et inkluderende arbeidsliv er at sykefraværet skal reduseres
med 20 prosent innen utgangen av 2005, at flere yrkeshemmede skal komme i
arbeid og at flere arbeidstagere skal være i lengre arbeid enn i dag, sier
Sundberg, som antyder at tallet vil stige til 300.000-400.000 i løpet av høsten.
-Bekymringsfull
- Utviklingen som viser en jevn stigning er bekymringsfull fordi vi
allerede har et høyt antall uføre, sier Alf Erling Risa, ved Institutt for
økonomi ved Universitetet i Bergen.
Professoren i trygdeøkonomi mener dette rammer landets produktive evne.
-Deltagelse i arbeidslivet er også inngangsporten til sosial og økonomisk
integrering i samfunnet, sier Risa.
At vi har en større andel på trygd enn Tyskland, Frankrike, Danmark og
flere andre land, er ifølge professoren et statsfinansielt problem.