Forutsigelig
reaksjon
Kommunaldepartementet har i august lagt ut et nytt lovforslag til "høring",
det vil si at departementet har sendt lovforslaget til bestemte instanser som
myndigheten på forhånd har bestemt at disse skal ha lov til å uttale seg,
og komme med innsigelser. I dette tilfelle dreier det seg om en lovendring for
å få hjemmel til å utvise utlendinger som det, etter politiets mening, er
skjellig grunn til å mistenke for grove kriminelle handlinger, handlinger som
kan føre til ti års fengsel eller mer.
Forslaget er en del av et internasjonalt lovverk tilpasset
kriminalitetsutviklingen i Schengenområdet, som Norge ikke lenger har
politigrenser imot, og som heller ikke har beskyttelsesgrense mot Norge.
Forslaget er for øvrig i god overensstemmelse både med norsk folkeopinion og
med holdninger i politiet, det vil si blant de som har hatt nærkontakt med
grov kriminalitet blant utlendinger.
Men, det var forutsigelig: Visse grupper benytter anledningen til både å
uttale seg til departementet og til å bruke de store mediene til å
protestere høylydt i humanitetens og rettssikkerhetens navn. Det gjelder
talsmenn for innvandrerorganisasjonene, for advokatforening og for Oslo
bispestol.
Dersom folk skulle utvises uten at de først får vente på rettssak og dom,
kan noen bli utvist som ellers kunne ha blitt frifunnet av domstolene, lyder
det ene argumentet. Hvis vi utviser utlendinger, gjør vi forskjell på
utlendinger og nordmenn og det er diskriminering, lyder det andre argumentet.
Begge argumenter har emosjonell appell i bestemte miljøer. Men særlig
gjennomtenkte er de ikke.
Myndighetene skal ikke bare beskytte enkeltindivider og så langt som praktisk
mulig påse at uskyldige ikke blir dømt, de skal også beskytte ofrene mot unødvendige
overgrep. Dessuten har myndighetene forpliktelser overfor flertallet av
befolkningen som har en legitim rett til så langt som mulig å bli beskyttet
mot grov kriminalitet. Dette gjelder også i et samfunn der frykten for å dømme
uskyldige har gått så langt at en stor del av de skyldige blir frifunnet
fordi bevisene mot dem ikke blir oppfattet å være sterke nok. Ifølge visse
advokater kan over halvparten av de som frifinnes av norske domstoler være
skyldige. Et slikt rettsvesen kan virke forlokkende for de kriminelle, men
ikke for de som må omgås dem. For den alminnelige orden kan politiets bedømninger
være mer betryggende enn et enøyd rettsvesen.
Dessuten, det er overspent å trekke fram ordet "diskriminering"
hver gang det gjøres forskjell på landets borgere og de som ikke er borgere.
Rettsstaten bygger på prinsippet om at et avgrenset sett av
"borgere" skal ha visse rettigheter og visse plikter innenfor et
lovregulert område. Norske lover er ikke ment å skulle gjelde for folk som
ikke er borgere av den norske stat.
Vi håper departementets folk klarer å holde hodet kaldt i sommervarmen, og
ikke la seg rive med av medienes og pressgruppenes forutsigelige utspill mot
et fornuftig lovforslag.
PS:
Dagbladet hadde lørdag 10. august 2002 en avstemning blant sine lesere om
forslaget. På det tidspunktet hadde 3706 (88,5 %) stemt ja - de støttet
forslaget om utvisningsrett - 482 hadde stemt nei (11,5 %).
Jfr. Er den
absolutte rettferdighet mulig ?