Tilbake til forsiden

Ekteskapsskulturen - tre studier mot strømmen

Når pressen skal skrive om sex og samliv - og det gjør de daglig - er det som regel for å polemisere mot "puritanerne" og for å fremheve frigjøringens fordeler. Men så skjedde ikke midt i august 2002. Da kom tre forskjellige nordiske aviser til å referer til studier som peker mot stømmen - det vil si til fordel for ekteskapskulturen.

VG kunne 16.august fortelle om en britisk undersøkelse som påviste at ekteskap heller enn penger var beste forsikring for et langt liv. I en artikkel signert Sven Arne Buggeland og Andreas Grimsæth skrev avisen:

"Gift deg, og lev lenger!

Britiske forskere fant at gifte mennesker over 40 år har betydelig lavere risiko for å dø det nærmeste tiåret enn enslige. Økonomi betyr ingenting for livslengden.

- Glem pengene! Ekteskapet, ikke privatøkonomien, holder folk i live, sier professor Andrew Oswald ved Universitetet i Warwick i England.

Sammen med dr. Jonathan Gardner har han studert helse, ekteskap og personlig økonomi i forhold til dødelighet blant et representativt utvalg.

Data er hentet fra to intervjuundersøkelser som fulgte 6300 briter mellom 40 og 70 år gjennom hele nittitallet. Hver sjette døde i perioden.

Funnene var entydige:

- Når alle andre faktorer er utlignet, har gifte menn fremdeles seks prosent mindre risiko for å dø det nærmeste tiåret enn ugifte, sier Oswald. Spøkefullt påpeker professoren at risikoen for å dø av røyking er om lag den samme, og råder ugifte røykere til å finne en hustru sporenstreks.

Kvinner klarer seg tydeligvis bedre alene: Gifte har bare tre prosent lavere dødsrisiko enn sine ugifte medsøstre, mens røyking øker risikoen med fem prosent.

Oswald og Gardner kunne ikke se at svak eller sterk personlig økonomi hadde noen påviselig effekt på sannsynligheten for å dø det nærmeste tiåret.

- Ekteskap, ikke penger, er tydeligvis det som holder mennesker i live. Hvorfor en liten gullring gjør så stor forskjell, er et mysterium.

Men professor Oswald viser til andre forskere, som mener ekteskap reduserer stress, oppmuntrer til et sunnere liv og øker det materielle velværet.

Professor Ottar Hellevik, forskningssjef ved MMI, har gjort lignende funn i den store intervjuundersøkelsen Norsk Monitor:

- For lykke og tilfredshet med livet betyr det mye å være i et parforhold, langt mindre om du har godt med penger, sier professor Hellevik.Han tror forklaringen er at gifte og samboere har en å dele store og små gleder og skuffelser med i hverdagen, og at livsstilen er sunnere.

- Men vrien om at ekteskapet oppveier farene ved røyking, er vel ikke ment bokstavelig. Det ene er nok ikke en motgift mot det andre, sier Hellevik. "

VG forsøkte altså ved hjelp av samfunnsviteren Ottar Hellevik å vri den britiske undersøkelsen i retning av at det var samlivet, og ikke ekteskapet, som virket stabiliserende. Dette i kontrast til hva klassisk samfunnsvitenskap fra Emile Durkheims dager har påvist.

En annen undersøkelse, gjengitt i augustutgaven av NORGE i DAG, viser imidlertid til at det er det ekskluderende og institusjonalserte ekteskapet som på sikt gir uttelleing, både for individet og samfunnet. I den artikkel signert Øyvind Kleiveland skriver avisen:

Ekteskap er den beste samlivsform

Studier bekrefter det som kristne har hevdet i generasjoner: Å gifte seg uten å ha bodd sammen først gir størst sjanser for et langt og lykkelig samliv.

Mange unge kvinner og menn betrakter samboerskap som en måte å "teste ut" ekteskapet og øke sine sjanser for et langt ekteskap. Deres innstilling er: "Med dagens høye skilsmissetall, hvorfor haste inn i et ekteskap? Hvorfor ikke teste om vi går sammen ved å dele soverom og dusj i ett år eller mer? Om det ikke virker, så kan en bare flytte ut."

Utglidning
På midten av sekstitallet bodde fem prosent av alle kvinner sammen med en mann før de inngikk ekteskap. På 90-tallet hadde dette tallet økt til 70 prosent. (Ciavola, 1997)
Noen hevder at samboerskap automatisk vil føre til ekteskap, men dette er ikke tilfellet og forskning viser at samboere har mindre sannsynlighet for å oppleve et langvarig, stabilt forhold enn personer som gifter seg uten å ha bodd sammen først. Antallet samboere som gifter seg har gått kraftig nedover. I det siste tiåret har antallet samboende mødre som gifter seg med barnefaren gått ned i fra 57% til 44%. Og statistikken viser også at jo flere og lengre samboerskap en har inngått, jo større er sjansen for skilsmisse.

Samboerskap vs. ekteskap
Studier viser klart at samboerskap og ekteskap er kvalitetsmessig veldig forskjellig. Par som bare bor sammen viser lavere nivå av lykke, seksuell tilfredsstillelse og dårligere forhold til sine foreldre enn ektepar.
Ektepar hadde vesentlig høyere nivåer i produktivitet, fysisk og mental helse samt generell lykke, og sjansene for at en av partene var utro var lavere hos ektepar enn hos samboere. Nivået av depresjoner er tre ganger høyere blant samboere enn blant ektepar, og samboende kvinner har 62 ganger høyere sjanse for fysisk mishandling enn gifte kvinner, i følge forskning fra USAs justisdepartement i 1995. Dessuten viser forskning at gifte menn tjener 10 til 40 prosent mer enn ugifte menn.

75 prosent av alle barn som er født inn i et samboerforhold vil oppleve at foreldrene skiller lag før de når seksten års alder, mens omtrent en tredel av barn født av gifte foreldre vil oppleve det samme.
En studie fra England viser at barn som bor sammen med ugifte biologiske foreldre har tyve ganger større sjanse for å bli utsatt for mishandling enn barn med biologiske foreldre som er gift. Barn som bor sammen med moren og en mann som ikke er barnets far har 33 ganger høyere sjanse for å bli utsatt for mishandling enn barn som bor sammen med gifte foreldre.

Bo sammen først eller ikke?
Sosiale vitenskapelige studier viser at samboerskap ikke reduserer sannsynligheten for skilsmisse; det øker faktisk sjansen for at ekteskapet ryker. Sjansen for skilsmisse blant samboere som gifter seg, er vesentlig høyere enn for ekteskap hvor man ikke har bodd sammen først. En studie utført i 1992 med 3.300 tilfeller viste at skilsmisseprosenten for dem som hadde vært samboere først, var 46% høyere enn for ektepar som ikke hadde bodd sammen først. En studie viser at svenske samboere som giftet seg, hadde 80% større sjanse for å skille seg enn dem som ikke bodde sammen før inngått ekteskap.

Utfordringer
Samboere som gifter seg scorer også lavere på tester som måler kommunikasjon i ekteskapet i forhold til ektepar som ikke har bodd sammen først. De er også mindre troende til å bli i ekteskapet gjennom vanskelige tider. Samboende kvinner som gifter seg har over tre ganger så høy sjanse for å være utro enn kvinner som ikke bor sammen før ekteskapet starter. (Forste & Tanfer, 1996)

Tall fra sent på 80-tallet viser at innen to år hadde halvparten av alle samboerskap endt i brudd eller i ekteskap og etter fem år bodde bare 4% av samboerne fortsatt sammen. Om et ektepar avstår fra å ha sex før de gifter seg, så har de mellom 29% og 47% høyere sannsynlighet for å nyte sexen etterpå enn dem som bor sammen først. Seksuell tilfredsstillelse øker betraktelig etter inngått ekteskap. (Hering, 1994:4)

"De tilgjengelige, sosiale bevisene peker på at samboerskap verken er en god måte å forberede seg til ekteskap eller å forhindre skilsmisser. Ingen forsker som jeg vet om, eller noen andre, for den saks skyld, har vært i stand til å motstride dette med noen som helst bevis," sier David Popenoe, professor i sosiologi og Co-Director i "The National Marriage Project" ved Rutgers University, USA.

Kilder:
Forsker David Popenoe og forsker Barbara Dafoe Whitehead
Institute for the Study of Civil Society, USA
Patricia Morgans bok "Marriage-Lite"
Journal of Marriage and the Family, USA

Som om dette ikke var nok, kom Københavneravisen Berlingske Tiden de den 15. August 2002 med en forhåndsomtale av en dansk bok som angriper pornokulturen og de som har fremstilt pornografiseringen av samfunnet som en frigjøring. I en artikkel , signert Me Lund, skriver avisen:

Pornokulturen til spanking

"Vi lever i et frit land."

Spørgsmålet er bare, hvor frit det skal være. På seksualitetens område, f.eks., skulle det længe ikke være frit. Men så kom befrielsen herhjemme i 1960ernes slutning med demonstrativt nøgne mennesker på Sex Weekend i Thy-Lejren og demonstrativt svulmende pornoblade på hylderne.

Siden har det været snerpet at føle sig forulempet af pornoindustriens dyresex og anale samlejer i det offentlige rum, hvad der har ført til, at pornokulturen har taget patent på seksualiteten med forbløffende selvfølgelighed. Dugfriske undersøgelser viser, at 91 pct. af drengene og 35 pct. af pigerne i alderen 14-17 år jævnligt ser porno, nogle af dem flere timer dagligt.

Var det virkelig dén frihed, den seksuelle frigørelse kæmpede for? Tager de kvindelige nøgenmodeller i dag ansvaret for deres egen krop og seksualitet, eller er de stadig bare indolent bugflæsk i sexistiske reklamer eller afstumpede pornofilm? Og hvordan kan det gå til, at vores private sexliv tilsyneladende aldrig har været så kedeligt og inaktivt som nu, hvor seksualiseringen af samfundet er på sit hidtil højeste?

Disse og en mængde andre udmærkede spørgsmål har journalisten Monica Krog-Meyer taget initiativ til at stille i antologien »Patter, pik og penge«, der med sin platte titel forhåbentlig indfanger et par af de husarer, som stædigt opretholder illusionen om, at »pornoficeringen« af vores liv er en gave til menneskeheden.

Det er den nemlig ikke, fremgår det af materialet. Pornokulturen er og bliver afstumpet og undertrykkende, fordi den er godt i gang med at afskaffe opdagelsesrejsen i den erogene geografi til fordel for en chartertur i friktionens følelsesfrie vakuum.

Hvad folk foretager sig i deres privatsfære, må de naturligvis selv om, mener bogens forfattere, der med repræsentanter fra læge- og behandlerverdenen over filosoffer til feministiske sammenslutninger af forskellig art beskæftiger sig med emnet i mange afskygninger.

Men det bliver et samfundsanliggende, når den seksualkultur, en minoritet dyrker i privatlivet, trækkes ind i det offentlige rum og ophøjes til norm uden mulighed for den enkelte for at vælge den fra - her taler vi om kæmpeposters af næsten afklædte mænd og kvinder på husgavle, husstandsomdelte reklamer og ikke mindst om de levende billeder på internettet og TV-kanalerne.

Filosoffen Peter Thielsts veloplagte artikel »Den tavse støj af sex«, antologiens vægtigste bidrag, spørger ind til, hvad der egentlig sker med et samfund og en kultur, der reelt har afskaffet seksualmoralen uden at sætte noget andet i stedet. Og han argumenterer overbevisende for, at resultatet er, at vi lever i en kultur uden egenskaber og dermed uden værdier og idealer.

Han beder os også huske på, at pornoindustrien lige efter frigørelsen for 30 år siden faktisk led en række økonomiske nederlag - dengang var blomsterbørnene mest optaget af selv, at leve deres nøgenhed ud - mens hardcore pornoen først i de senere år er blevet sagen igen. Forklaringen på denne nye efterspørgsel på købesex er efter hans mening, at vores seksualmoral-fobi har udviket, »at vi af angst for at træde i karakter og få ørerne i maskinen igen og igen er veget tilbage for at have en mening om godt & ondt på seksualitetens område.«

Denne angst har heldigvis ikke plaget Monica Krog-Meyer. Og nu har vi filosoffens ord for, at der er både godt og ondt på området, hvad vi jo udmærket har vidst hele tiden, men i frihedens misbrugte navn har holdt mund med.

Monica Krog-Meyer: Patter, pik og penge - pornoficeringen af vores liv. 170 s. 249 kr. Rosinante. Udkommer i dag. (16.08.02)