Ekteskapskulturen - noe annet enn stat eller individ.

NORSK KULTUR har arbeidet ut fra en oppfatning av kultur som" det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer"

Dette innebærer at et samfunn må forstås som noe mer enn et statlig styringssytem og en sum av individer som fritt velger på et marked. Både individene og deres styrende lever innenfor kulturelle rammer, som det er nødvendig å opprettholde for at samfunnet skal fungere.

En viktig del av samfunnet er familiene, regulert av en familiekultur og av lovregler tilknyttet ekteskapet. Det er en viktig samfunnsoppgave å arbeide for at så mange som mulig gifter seg og at så få som mulig skiller seg, fordi ekteskapet har viktige funksjoner for familiestabiliteten og i annen omgang for oppgaver som er avhengige av denne stabiliteten. Ordninger med separasjonstid er en ordning som har tatt sikte på å markere at familien er et samfunnsanliggende, og ikke bare en privatsak for to. Det norske samfunn er avhengig av familiene for å sikre tilstrekkelige fødselstall, en adekvat sosialisering, en stabil sosial tilhørighet og også en autoritet med menneskelig ansikt. For nordmenn burde ikke slike tanker være fremmede.

På denne bakgrunn er det verdt å merke seg at en norsk stortingsrepresentant fra Høyre, med det lite norskklingende navnet Afsan Rafiq, foreslår å fjerne separasjonstiden for ektefolk som sier de vil skilles. Hennes argumentasjon går ut på at separasjonsordningen er en "statlig overstyring" av folks privatliv.

Denne argumentasjonsmåten røper en svært begrenset forståelse av kultur, i dette tilfelle ekteskapskultur, som noe annet enn statlig styring eller private valg på et marked. Det sivile samfunn lar seg ikke redusere verken til statlig byråkrati eller til private markeder.

At en kulturliberal avis som Dagbladet støtter forslaget (4.9.02) ved argumentet om at "ekteskapsutviklingen må tilpasses samfunnsutviklingen", er kanskje ikke så overraskende. Forestillingen om samfunnsutviklingen som en kontinuerlig frigjøring, har dype røtter i liberal tenkning; følgelig blir det viktig å tilpasse seg til trender heller enn å stille kritiske spørsmål om disse representerer noe ønskverdig. Men de som sier seg å representere et konservativt parti, burde vært programforpliktet til å forstå litt mer av ekteskapets plass i vår kultur.

Jfr. Familieforståelse og ideologisk forblinding