Årskonferanse i Norsk Kulturråd
Norsk Kulturråd hadde årskonferanse i Trondheim slutten av november.
Temaet denne gang var "kulturell globalisering".
Så skulle man tro at kulturlivets talsmenn hadde reist seg til forsvar for
norsk kultur, og til prinsipielle diskusjoner av forskjellene mellom lokal
kultur, nasjonal kultur, europeisk vestlig kultur og kultur i et mer globalt
perspektiv. Det kan argumenteres for at det gis avhengighet mellom kulturelle
systemer og enheter på forskjellig nivå. Det kan også argumenteres for at
hver enhet må få ha en viss avstand for å kunne opprettholdes og
videreutvikles, uten at det hele skal ende en suppe av ingredienser som ikke hører
sammen. Det er med andre ord vært grunn til økt bevissthet om vår kulturs
forutsetninger og til å se farene både ved en kommersiell kulturflom fra
Vest og ved en indre oppløsning hvis vi, i toleransens navn, skal sidestille
alle kulturimpulser fra Øst og Sør.
Men nei, det var ikke slike tanker som preget kulturrådets årskonferanse.
Her ble det tvert om hevdet at vi ikke måtte være engstelige, men ta det
hele avslappet og forsøke å se alt det positive ved alle tilbud om
"mangfold".
Lengst i avslapningsøvelser gikk medieprofessoren Jostein Gripsrud, ifølge
Aftenpostens reportasje 23.11.02. For det første hadde han dokumentert at
"den globale ungdomskulturen" ikke bare kommer fra amerikanske
impulser og at den fikk ulike lokale uttrykk, som om det var noen garanti for
at vi her sto overfor livsformer som var i stand til å videreføre vestens
kultur. Dernest "hevdet han bestemt" at global kulturpåvirkning ikke
er noe nytt, som om noen hadde påstått det. Det er omfanget og type av
global påvirkning som er uten historiske forbilder. Endelig hevdet han at
alle kulturelle grenser er "konstruerte" og at alle som hevder noe
annet "representerer farlige tendenser".
Formodentlig er det alle som ser forskjell mellom vestlig og orientalsk kultur
som med dette, skulle stemples som farlige. Vi kan spørre farlige for hvem?
Neppe for de som vil bevare og videreutvikle vestlig kultur. Men sikkert for
alle de som ikke har villet innse de konfliktene som følger med den
fremmedkulturelle innvandringen. Disse sitter i dag i utsatte maktposisjoner,
som lett kunne bli truet dersom folk blir mer klar over sammenhengene mellom
kulturforskjeller og konflikter.
Da er det nok bedre å be folk om å slappe av og ikke engste seg. Så sitter
en kanskje selv litt tryggere.
Jfr: Nasjonal moral
og velferd
Minst
dekadent
Nasjonalstatens
forfall