Er "Ungdom Mot Vold" en bløff ?
- Vi må ikke overreagere. - Vi må ikke bli en politistat. - La ungdom
ordne opp med sine egne.
Slik ble det argumentert da det etter hvert begynte å bli klart at også
Norge har problemer med voldskriminalitet på offentlige steder, særlig i de
større byene, og særlig med tilknytning til ungdom med innvandrerbakgrunn.
"Ungdom mot vold" ble svaret. Dette er grupperinger som har fått
godt betalt for å gjøre en innsats på steder der ungdom ferdes, for å
dempe volden.
Søndag 24.11.2002 skrev Nina Johnsrud i Dagsavisen noe som mange har
tenkt og sagt privat:
"Ungdom Mot Vold har mye å gjøre «ute på gata», ifølge
organisasjonen selv. Den oppgir det som forklaring på at foreningen i
halvannet år har søkt penger med legitimitet i et ikke-eksisterende styre og
råd av samfunnstopper. Det rare er at ingen ser Ungdom Mot Vold «ute på
gata».
I søknader til offentlige og private givere oppgis forebyggende "politi
som en av foreningens viktigste samarbeidspartnere. Men forebyggende politi i
Oslo stiller seg uforstående til å bli oppgitt som en av Ungdom Mot Volds
viktigste samarbeidspartnere.
- Det kan jeg ikke skjønne. Vi vet svært lite om hva Ungdom Mot Vold driver
med. Vi ser ikke noe til dem. Hvis de er så mye ute i miljøene på gata som
de sier at de er, er det rart vi ikke ser og hører noe til dem, sier
politioverbetjent Geir Tveit på Grønland politistasjon.
IKKE PÅ BANEN
Tveit er den politimannen Ungdom Mot Vold selv oppgir som nær
samarbeidspartner til Dagsavisen.
- Jeg er ikke er udelt begeistret for å bli brukt som referanse for Ungdom
Mot Vold. Det har skjedd i flere sammenhenger, sier Tveit.
Han synes det er rart at Ungdom Mot Vold ikke har vært mer på banen i
forhold til de somaliske ungdommene politiet sliter med på Grünerløkka, og
ungdommene som de siste halvåret har lagd bråk på Tøyen.
- Det burde helt klart vært en kjempesak for Ungdom Mot Vold. Og hvor var de
da en skolegutt ble knivstukket på Persbråten nylig, spør Tveit.
Han legger til at han kjenner til et par ungdommer som er blitt fulgt opp av
Ungdom Mot Vold i samarbeid med barnevernet.
- Men det er tre-fire år siden nå.
195 SLÅSSKAMPER?
Ungdom Mot Vold oppgir at de stanset 195 slåsskamper på gata i fjor og
meklet 225 ganger mellom gjenger og grupper av ungdommer. Foreningen oppgir
sentrumsgatene i Oslo som sitt viktigste arbeidsfelt:
- Helt ukjent for meg. Det ville være merkelig om vi ikke var blitt koblet
inn i noen av slagsmålene og sammenstøtene, sier Tveit.
-
Omtrent det samme sier førstebetjent Petter Claussen ved Sentrum
politistasjon.
- Jeg har aldri opplevd at Ungdom Mot Vold har stanset en slåsskamp. Sa du
avverget 195 slåsskamper? Da gjør tre mann i Ungdom Mot Vold en bedre jobb
enn politiet.
-
Han vil innstendig fraråde personer mot å blande seg inn i slåsskamper hvor
det kan være kniver og våpen.
- Jeg har ikke hatt noe med Ungdom Mot Vold å gjøre siden de holdt til i
Trondheimsveien på slutten av 90-tallet. Jeg har bare møtt dem sporadisk på
gata og sagt hei.
FURUSET BAD BOYS
Både Tveit og Claussen er ukjente med at Ungdom Mot Vold har hatt noen
rolle som mekler i konflikten mellom A- og B-gjengen. De kjenner heller ikke
til hvilke andre gjenger Ungdom Mot Vold skulle ha splittet opp.
- Vi er forsiktige med å bruke betegnelsen gjenger, sier Tveit.
Heller ikke forebyggende tjeneste på Furuset har samarbeidet med Ungdom Mot
Vold - selv om bydelen har hatt store problemer med gjengen Furuset Bad Boys.
- Ungdom Mot Vold har ikke gjort noe i forhold til å splitte den gjengen, der
har vi hatt helt andre samarbeidspartnere. Vi har nok henvist noen ungdommer
med voldelig atferd til Ungdom Mot Vold, men det begynner å bli lenge siden.
Farid Bouras var her for tre år siden og snakket en time om Ungdom Mot Vold.
Siden har vi ikke hørt noe fra dem, sier gruppeleder Bjarte Bruland i
forebyggende avsnitt på Stovner.
Kanskje er det på tide å innse at visse miljøer er så fikserte på den
sterkestes rett at bare en voldstrussel fra storsamfunnets side kan få ungdom
i disse miljøene til å vike fra presset i egne miljøer. Men da trenger
samfunnet voksne og profesjonelle mennesker til å gripe inn. Og framfor alt
vil vi trenge en mer realistisk forståelse av de utfordringer vi står
overfor enn snillistenes ønsketenkning.