Det generøse svik

Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Unni Wikan, har nylig gitt ut en bok på The University of Chicago Press. GENEROUS BETRAYAL heter boka på engelsk. DET GENERØSE SVIK ville den ha hett på norsk.

Unni Wikan tar her opp flere sider ved den misforstått snillismen i norsk innvandringspolitikk, og viser at vi her står overfor en politikk som har hatt helt andre følger enn de som politikerne og andre hadde håpet på.

Ett av underkapitlene i hennes bok heter DANGEROUS FACTS. WHAT WE WERE SUPPOSED NOT TO KNOW ( Farlige fakta: Hva vi ble antatt ikke å skulle vite), et annet: SILENCE AS POLITICAL COVER-UP (Fortielse som politisk tildekking).
 I det sistnevnte trekker hun fram tre gjennomgående feilslutninger i den norske innvandringsdebatten. Det gjelder for det første den ofte framførte påstanden at innvandrere har "krav på respekt". Professor Wikan påpeker at ingen kan kreve respekt uten å ha gjort seg fortjent til det. Her sier hun klart fra at ikke i noe samfunn som hun som sosialantropolog kjenner til, kan du komme uinvitert og kreve respekt. En annen feilslutning i innvandringspolitikken har vært forestillingen om at innvandrere skulle bli fylt av takknemlighet og lojalitet bare de ble gitt mange nok velferdsgoder. Resultatet av denne politikken har vært at mange føler seg ydmyket og bitre som passive klienter. En tredje misforståelse har gått ut på at vi skaper harmoni mellom folkegrupper bare vi støtter deres kultur. Dyrkingen av innvandrernes opprinnelige kultur har i mange tilfeller ført til at de ikke blir integrert i den norske kulturen, samtidig som det blir uløste konflikter mellom dem.

Et sted sier hun: Hvorfor er det slik at hvis en nordmann ikke lar sin datter gifte seg med en innvandrer, kaller vi det rasisme, men hvis en innvandrer ikke vil la sin datter gifte seg med en nordmann, kaller vi det kultur. (s. 45)

Noen vil få problemer med å svare på spørsmål som dette.