Norge 2003: Nå er det de kriminelle som jager politiet





Den 13. dag i den første måned av 2003 kunne Dagbladet bringe to nyheter, som til sammen sier noe om den liberale kultur i vårt land.

Den første nyheten var at de politiske korrekte hadde funnet  grunn til å hedre de kriminelles talsmann gjennom mange år, kriminologiprofessoren Thomas Mathiesen, med den såkalte Zola-prisen. Mathiesen er av allmenheten kjent for sin bok "Kan fengsel forsvares" fra 1987. Mange ord skal ellers ikke legges til denne begivenheten. De fleste er allerede sagt i Magne Gjerstads bok fra 2001, "Kan Thomas Mathiesen forsvares?"

Den andre nyheten var at de kriminelles virksomhet er blitt så omfattende, grov og voldelig her i landet at det nå i mange tilfeller er politiet som må holde seg i skjult for de kriminelle. Internasjonale kriminelle bander er et sentralt ledd i denne utviklingen.

Dagbladet skrev i en artikkel signert Kristoffer Egeberg:



"Mange politifolk lever i skjul:

Norge 2003: Nå er det de kriminelle som jager politiet.

Dagbladet har snakket med flere politifolk som trues på livet av hardbarkede kriminelle.
Mange lever i skjul, med hemmelige adresser. Det er tilfeller der politifolk har hatt bevæpnet vakthold hjemme, fordi faren for å bli drept har vært overhengende stor.

«Arne» er en jaget mann.

Takket være godt politiarbeid mot organisert kriminalitet, ønskes han død av to kriminelle grupperinger - et kriminelt pakistansk miljø og et utenlandsk torpedomiljø.

Som en av mange etterforskere i Oslo var han med på å få dømt en kriminell lederskikkelse, og få en torpedo utvist fra Norge.

Skal drepes
- I begge tilfellene er det sikre kildeinformasjoner om at jeg skal tas. Det er snakk om ære og hevn. Vi må være klar over at disse «utenlandske» grupperingene lever i en helt annen virkelighet enn du og jeg, sier han når Dagbladet møter ham et sted på Østlandet.

Etterforskeren er engstelig. Han velger ikke å gå ut på fest lenger. Han kan bli gjenkjent. Han må alltid være på vakt.

Etter 12 år i Oslo ba han om å bli overflyttet til et annet distrikt. Han orket rett og slett ikke mer.

Ga opp
- Det er helt pyton. De kan slå til i morgen, eller om ti år. Eller kanskje de aldri gjør det. For disse miljøene er politiet ingen hindring, men bare et forstyrrende element, sier etterforskeren.

Han som overtok etterforskerens jobb i Oslo, måtte også gi opp og overflyttes.

- De samme gruppene slo til mot ham. Et annet eksempel er grupperinger som tar bilder av politifolks barn på vei til barnehagen. Du kan jo tenke deg hvordan det føles. Til slutt må vi velge hva som er viktigst - jobben eller familien, sier han.

Forfølges
*         På Vestlandet oppdaget en mekaniker ved en tilfeldighet at kona til en etterforsker hadde fått bilbremsene halvveis saget over.
*         En tjenestemann på Østlandet er truet på livet etter at en kriminell har sagt seg villig til å betale 50000 kroner for å få ham drept. Under datterens barneselskap fikk han følgende telefonmelding: «Nå skal jeg drepe deg, din flintskalla faen.» Truslene har pågått i flere år.

- Jeg er årvåken og bekymret for mine nærmeste, men man må jo la livet gå videre. Jeg har satt meg som mål at han faen meg ikke skal få styre livet mitt, sier politimannen.

I dag lever han i konstant beredskap. Det er montert ekstra lys på eiendommen, og han har direkte alarm til sine kollegaer. De har en spesialordning for å få datteren til og fra skolen. Den kriminelle mannen bor fortsatt i distriktet.

Mordbrann
*        Heldigvis var familien til en politimann på Vestlandet bortreist da den kriminelle mannen dynket bensin langs store deler av husveggen, og tente på.

- Gjerningsmannen ville lage mordbrann, og drepe hele familien. Det fikk jeg vite etterpå av et vitne, sier politimannen.

Selv klarte han å komme seg ut av huset med livet i behold.



Jfr. "Vi har vært for naive"

 

 

Tilbake til forsiden