Kultur - moral - arbeidsinnsats


Lenge var det god latin å regne alle arbeidstakere bare som "arbeidskraft" - alle friske ville gjøre samme innsats pr. dag. Senere ble det mote å snakke om "differensiering", og å bruke lønnsforskjeller som "insitament". Det er først i det siste at det er gjort studier som bekrefter det de fleste med erfaring har visst hele tiden, at innsats varierer og at dette henger sammen med innstilling, moral og lojalitet, og at dette slett ikke bare kan reduseres til økonomiske beregninger.

Nå foreligger det en stor nordisk undersøkelse som bekrefter sammenhenger mellom motivasjon på jobben og innsats - eller om vi vil mellom kultur, moral og arbeidsinnsats.

 KRISTIN KORNBERG skriver i Dagsavisen 3.2.03:
"I en stor nordisk studie om trivsel på jobben deles arbeidstakerne inn i fem ulike kategorier ut ifra deres tilfredshet og motivasjon på jobben og deres ønske om å bli i bedriften.
     Ifølge undersøkelsen har vi i Norge:
     3 prosent (68.500) sofa-medarbeidere, som er uengasjerte på jobben.
     6 prosent (137.500) tapte sjeler, som bare vil vekk fra arbeidsplassen.
     21 prosent (480.000) zappere, engasjerte medarbeidere, men som skifter jobb flyktig.
     51 prosent (1.166.000) kjernemedarbeidere, som er stabile ansatte.
     19 prosent (434.000) ildsjeler, som yter det lille ekstra.
    
     - Det har vært en tendens i arbeidslivet at man behandler alle likt, men folk er forskjellige og trenger ulik oppfølging. Vi har delt arbeidsstokken opp i ulike grupper, slik at bedrifter lettere kan tilpasse tiltak overfor de ulike medarbeiderne, sier seniorkonsulent Elisabeth Sørvoll i IBM Business Consulting Services i Norge.
     IBM Business Consulting Services har sammen med CFI Group og MarkedsConsult utarbeidet den nordiske undersøkelsen, som er en del av en større europeisk rapport om ansattes trivsel på arbeidsplassen.
    
     Arbeidsgiverne kapper om de engasjerte, dyktige og ivrige arbeidskreftene, og må stå på for å holde på de godt kvalifiserte. Ikke alle er ute etter en trygg arbeidsplass.
    
     - Rundt er en tredel av de unge er zappere. De har kort tidshorisont, bytter ofte arbeidsplass, men yter en veldig stor innsats mens der er der. Zapperne er vanskelige å holde på, påpeker Sørvoll.
     For å beholde entusiastiske zappere må arbeidsgiverne gi dem stadig nye spennende utfordringer.
     - Zapperne er faktisk ikke så opptatt av høy lønn, det viser seg gang på gang. Det som betyr noe for dem er innholdet i arbeidsoppgavene, de vil gjerne jobbe med spennende og morsomme ting. De vil utvikle seg videre og er opptatt av at jobben skal være mer som en lek, forklarer Sørvoll.
     På vei vekk-medarbeiderne er oftest uønsket på arbeidsplassen.
     - Ja, de er faktisk noen tapte sjeler. Mange virksomheter mener det er bedre at de bare forsvinner ut, i stedet for at bedriften bruker masse energi på å motivere uten å se resultater, sier Sørvoll.
     Men sofa-grisene er det håp for.
     
     - Det er viktig å få løftet dem opp som kjernemedarbeidere. Sofa-medarbeideren er ofte trofaste, har vært på arbeidsplassen i lang tid og ser det som en verdi å være der lenge, for eksempel å få en gullklokke. For å øke tilfredsheten til sofa-medarbeiderne, kan det hjelpe å endre innholdet i arbeidsoppgavene eller at deres nærmeste sjef gir dem mer oppmerksomhet og ansvar, påpeker Sørvoll.
     - Hva med ildsjelene og kjernemedarbeiderne?
     - Det er alltid mulig å få folk enda mer engasjert og motivert enn de er.
        
     I den nordiske undersøkelsen er 9.600 arbeidstakere intervjuet om sin arbeidssituasjon. 2.000 av dem er nordmenn. Alle er blitt spurt om deres syn på nærmeste ledere og øverste ledelse, arbeidsoppgaver, samarbeid, lønn, image på arbeidsplassen, utvikling og motivasjon. Svarene forteller hvor tilfredse de nordiske medarbeiderne er.    
     - Målet er at arbeidstakerne skal bli mer fornøyde og lojale og slik også øke resultatene på arbeidsplassen, sier Sørvoll.

     Svenskene er mer negativt innstilt til egen arbeidssituasjon enn sine nordiske naboer. Mens svenskene gir sin tilfredshet og motivasjon 60 poeng av 100 mulige, lander nordmenn på 68. Danskene er mest fornøyd, og gir 70 poeng i snitt til sin arbeidssituasjon.

--

Nordmenn jobber langt mindre enn våre nordiske naboer.

 ANDREAS NIELSEN (Dagsavisen 4.2.03)

Den jevne amerikaner er på jobb rundt 300 timer mer enn hver nordmann i løpet av ett år. Det tilsvarer åtte og en halv 35-timers arbeidsuker. Forskjellen kan delvis forklares ved at amerikanere har langt mindre ferie enn nordmenn.
    
     Men dette forklarer ikke hvorfor svenskene jobber 150 timer mer enn oss, mens finnene og danskene jobber henholdsvis 90 og 70 timer mer enn Ola og Kari nordmann i løpet av ett år.
      
     Tallene er basert på OECD-tall for 2001, og sammenstilt av avisa Svenska Dagbladet. Ved å gange antall arbeidstimer for hver yrkesaktiv person med andelen av befolkningen mellom 15 og 64 år som faktisk er i jobb, finner man hvor mange timer hver person i denne aldersgruppa jobber i året.
    
     Til sammen er det regnet ut tall for 12 av OECD-landene, og her plasserer Norge seg på en beskjeden åttende plass - til tross for lav ledighet og svært mange yrkesaktive kvinner.
     - Årsaken til at Norge ligger lavere enn mange andre land er nok at så mange jobber deltid her. Dessuten er nok terskelen for å jobbe overtid høyere her enn i mange andre land, sier forskningsleder Hege Torp ved Institutt for samfunnsforskning til Dagsavisen.
    
    
          Arbeidstidsbestemmelsene er nokså like de fleste vesteuropeiske land. Derfor kan verken normalarbeidsuke eller lengden på ferien forklare forskjellen mellom Norge og våre naboland. Likevel er altså forskjellen mellom Norge og de øvrige nordiske landene stor.    
     - Også her er det deltidsarbeidet blant kvinner som må forklare forskjellene. Både i Sverige og Danmark jobber kvinner mer fulltid og mindre deltid enn i Norge, sier Torp.
     Nordmenn jobber likevel langt mer enn både franskmenn og italienere. Her er det den høye sysselsettingsgraden blant kvinner som spiller inn. Tall Statistisk sentralbyrå offentliggjorde sist uke, viser at hele 70 prosent av norske kvinner er yrkesaktive. Det er halvannen prosent mer enn for fire år siden.
     - Ifølge disse tallene jobber jo nordmenn omtrent like mye som spanjoler. Men de som faktisk er i lønnet arbeid, jobber langt mer i Spania enn i Norge, påpeker Hege Torp.
      
     Selv om det snart er like mange yrkesaktive kvinner som menn her i landet, viser flere undersøkelser at arbeidsmarkedet fortsatt er kjønnsdelt.
    
     OECD-tall fra 2001 viser at hver tredje norske kvinne jobber deltid, mens bare drøyt sju prosent av norske menn gjør det.

 

 

Tilbake til forsiden