Advokater og moral
"Begynte det med asyladvokatene? Muligens. Uansett er de havnet der de
andre også, forretnings- og strafferettsadvokatene. På tiltalebenken for
skammelig moral. "
Slik begynner en reportasje i Aftenposten f0or 8. Februar 2003, der avisens
journalist, Sven Berg Bentzerød, diskuterer utviklingen av advokatenes moral
og profesjonssyn, i tillegg til å intervjue Mullah Krekars forsvarer Brynjar
Meling. Sistnevnte som har bakgrunn i Frelsesarmeen, åpner for øvrig med å
si: "Når advokat Meling med sin frelsesarmébakgrunn legger end påstand
om frifinnelse, er det ikke dermed sagt at vedkommende er uskyldig".
Vi vil med en gang ile til og si at vi tror ikke advokat Meling er mer kynisk
enn mange andre advokater, vi tror heller at en eventuell forskjell beror på
mer ærlighet. Det er sunt at advokatenes, og ikke minst forsvarsadvokatenes
yrkesoppfatning blir alminnelig kjent. Det er så alt for mange lovbrytere som
blir frikjent fordi en usikker jury ikke vil ha noen mistanke om justismord
hengende over seg, og som så trøster seg med at forsvarsadvokatene nok mener
det de sier.
Meling sier rett ut:
"Som strafferettsadvokat er det ikke min jobb å få frem sannheten. Det
er det statsadvokaten eller påtalemyndigheten som skal sørge for. Min
oppgave er å se om bevisbyrden mot min klient er oppfyllt. I forhold til min
jobb er det til syvende og sist uinteressant om klienten snakker sant eller
ei. "Jusprofessor Anders Bratholm støtter dette synet:
- Jeg ser det ikke som god advokatetikk å finne ut om en klient er skyldig
eller ikke. En forsvarer må bygge på klientens fremstilling. Man skal ikke
finne ut hva som er sant, men legge frem argumenter for klientens syn. Skyldspørsmålet
er det retten som skal avgjøre, sier Bratholm.
Folk flest, som forhåpentligvis har et annet syn på etikk og moral, bør
merke seg disse synsmåtene når de møter forsvarernes utspill for presse og
publikum.
Jfr.: Gratis
skyss for mullah Krekars advokat
Mullah
Krekar og norsk naivitet
Naive politikere, slu advokater og beregnende asylsøkere
Er økt liberalisering løsningen på liberal utglidning ?
Er den absolutte rettferdighet mulig ?