Det
lysner: Innvandrerregnskap kan omtales
"Innvandrerregnskap" var lenge et tabu i den norsk medieverden.
Dels ble det hevdet at det var moralsk forkastelig å vite noe om dette.
Dels ble det hevdet at det var umulig å regne det ut. Dels ble det bastant
påstått at innvandringen lønnte seg. - NORSK KULTUR og andre som kunne
henvise både til amerikanske og nordiske studier som viste at innvandringen
førte med seg milliarduttellinger hvert år, vi ble fortiet.
I forhold til denne mørkleggingen av statens utgifter, må enkelte innlegg
i norsk presse i seinere tid sees som en lysning. Sist ute er Dag og Tid,
som 15.2. lot økonomiprofessor Jostein Aarrestad få slippe til med en bred
omtale av Wadesjös og Orrjes studier av det danske innvandrerregnskap. Vi
gjengir hovedpunktene i Aarrestads artikkel, og håper at noen snart
også tør engasjere norske økonomer til å foreta liknende analyser.
---
Innvandring og offentlig økonomi.
av Jostein Aarrestad, professor, Institutt for økonomi, Universitetet i
Bergen
Dag og Tid 15.02.03.
Bøker: Innvandring og offentlig økonomi (Eskil Wadensjö og Helena
Orrje: Immigration and the public sector i Denmark)
Innvandringa påverkar arbeidsmarknaden og andre marknader, til dømes
bustadsmarknaden. Innvandringa påverkar også inntekter og utgifter i
offentlig sektor direkte. Den offentlige sektoren omfordeler ressursar
mellom individ og grupper av individ på basis av faktorar som
familieforhold, alder, helse og arbeidsmarkandstilknyting. At ei gruppe
vandrar inn betyr overføringar til og frå gruppa via skattar, stønader og
offentleg konsum (helsetenester, pleie- og omsorg, utdanning, barnehagar med
vidare). Dette fører til netto-overføringar via den offentlege sektoren frå
eller til gruppa frå befolkninga elles.
Bidrag
Det danske økonomidepartementet har ein database med omfattande informasjon
for eit representativt utval på tre prosent av den danske befolkninga.
Mellom anna inneheld databasen informasjon på individnivå om betalte
skattar, mottatte overføringar frå den offentlege sektoren og verdien av
individets offentlege konsum. Ved å bruke denne unike databasen har
professor Eskil Wadensjø og økonomimagister Helena Orrje, begge Institut för
sosial forskning, Universitetet i Stockholm, rekna ut kva "innfødde"
danskar, vestlege immigrantar og ikkje-vestlege immigrantar bidrar med til
det danske felleshushaldet. Eit hovudresultat er at mens ein innfødd danske
i gjennomsnitt bidrog med 24.600 kroner i 1998, så kosta same år kvar
innvandrar frå eit ikkje-vestleg land i gjennomsnitt 53.000 kroner. (Alle
tal i danske 1997- kroner.) Dette er netto kostnader knytte til innvandrarar
som bur i landet; kostnadenere ved sjølve innvandringspolitikken, det vil
seia kostnader relatert til mottak, innkvartering, asylsøkingsprosess og
eventuell retur av asylsøkjarar, er ikkje med.
Andregenerasjons-innvandrarar frå ikkje-vestlege land er også for det
meste netto overføringsmottakarar, om enn i atskillig mindre grad enn første
generasjon. Undersøkinga viser også overføringar til ikkje-vestlege
immigrantar ettter kor lenge dei har vore i Danmark. Det er overraskande at
uansett kor lenge dei har vore i Danmark er overføringa negativ, og dei
viser heller ikkje særleg teikn til reduksjon etter som opphaldsperioden
aukar.
Netto-overføringar
Så mye om resultata per individ. Av større interesse i den
offentlege debatten er kanskje dei totale nettooverføringanae til
innvandrarane, og som også er avhengige av storleiken på immigrantbefolkninga.
Dei totale overføringane til ikkje-vestlege innvandrarar var 8777 millionar
danske kroner i 1998. Dette utgjer 0,75 prosent av brutto nasjonalprodukt.
Frå 1991 til 1996 steig nettooverføringane til ikkje-vestlege innvandrarar.
Etter 1996 har både overføringane per individ og dei totale overføringane
falle markert, etter forfattaren si meining truleg på grunn av betring i
sysselsettingssituasjonen for innvandrararene. Waldensjö og Orjje har rekna
ut dei framtidige utgiftene ved at 10.000 ikkje-vestlege innvandrarar kjem
til Danmark eit visst år. Under förestnad av at dei framtidige
innvandrarane har same aldersfordelinga og utdanninga som i dag, så ville
eit slikt "årskull" av innvandrarar for eksempel i 1998 føra med
seg ein framtidig kostnad for den danske offentlege sektoren på 15,5
millionar danske kroner.