Oppgjør med AKP- kulturen

Samme dag (1.3.03) som meldingen kom om at Aslak Sira Myhre trekker seg som RV-leder, kunne Klassekampen og Dagbladet trykke Finn Sjues oppgjør som tok med AKP-perioden. Finn Sjue var medlem av sentralkomiteen og redaktør av partiavisa Klassekampen, men i mappene til POT, nå Politiets Sikkerhetstjeneste, heter det at han også var den egentlige lederen av AKP (m-l) i glansperioden - Finn Sjue er i dag førstelektor ved Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Han skrev:

«Vi ber om unnskyldning for at vi behandlet riktig bra og fornuftige mennesker sekterisk» skriver Sjue sammen med Egil Fossum, også han tidligere sentralstyremedlem og redaktør av Klassekampen. De to skriver om unge idealister, som for tretti år siden gikk ut med høyt hode og skråsikre oppfatninger av verden. Etterhvert sprakk avgudsbildene, ikke minst i Kina og Albania."

Utad var det likevel viktig å holde fasaden:«Vi ville kontrollere mer enn å diskutere. Frykten for at Det store prosjektet skulle sprekke, var enorm.»

AKP (m-l) demonstrerer foran Utenriksdepartementet i 1980, på sluten av storhetstida.
Hendte det at noen i partiledelsen likevel skulle være uenige i et vedtak, ble det til at man holdt kjeft om det eller trakk seg vekk. Tvilen ble undertrykket til fordel for et enda mer steil skråsikkerhet utad. Skråsikkerheten endte i elitisme:

«Når sant skal sies, autoriserte vi oss sjøl til overdommere. Forestillingen om «de få som vet best» og forestillingen om «å ha objektivt rett», spilte på lag. I et slikt ideologisk landskap trives antidemokratiske ideer: en forakt for ytringsfrihet for andre enn de vi syntes fortjente den, en liknende holdning til spørsmålet om menneskerettigheter, og en til tider ganske så arrogant holdning til de som sto oss nær, men som likevel mente noe annet enn oss.» konkluderer Sjue og Fossum.


De to går ikke med på at tida i det lukkede partiet var bortkasta, og understreker at de ikke er angrende syndere som kommer til å gå med bøyd hode resten av livet for feilene som ble gjort den gangen.

Men om de aktive AKP-erne med slike utspill kan befri seg for en del samvittighetsnag, er ettervirkningene av deres virksomhet merkbar på flere samfunnsområder. På enkelte universitetsinstitutter ble den faglige debatt og fornyelse avsporet. I kulturlivet ble oppfatningene om den nye tids utfordringer innskrenket på betenkelige måter. De tidlligere AKP-erne har hatt et vidt nettverk i mediaverdenen, i forlagsverdenen og i forskerverdenen, og de har støttet hverandre til mange posisjoner. Fra disse miljøene har også utgått arkiver av rykter, uttalelser og hendelser som ved passende anledninger kunne brukes mot politiske motstandere. Mange har latt seg friste til å trakassere alle som ikke har hatt politisk korrekte oppfatninger.

En del personer i sentrale posisjoner lar fortsatt lojaliteten til en forvillet politikk prege deres profesjonelle arbeide. Det gjelder ikke alle - noen har faktisk tatt et oppgjør med sin fortid. Likevel kan det fortsatt være på sin plass med en viss skepsis mot enkelte personer når de får opptre i roller der de ikke blir korrigert av andre.

I programposten "Rikets tilstand" på TV2 lot programleder Hellskog disse navnene rulle over skjermen:

Undervisning
Sigurd Allern, professor i medievitenskap
Torstein Dahle, siviløkonom
Elisabeth Eide, 1. amanuensis, journalistutdanningen, Oslo
Kjersti Ericsson, 1.amanuensis, institutt for kriminologi, Oslo
Liv Finstad, 1. amanuensis, institutt for kriminologi, Oslo
Roar Hagen, sosiolog, Tromsø
Torstein Hjellum, statsviter, Bergen
Sverre Knutsen, historiker, BI, Oslo
Hanne Müller, sosialantropolog, Bergen
Rune Ottosen, journalistikkprofessor, Oslo
Steinar Stjernø, rektor, Høgskolen i Oslo, avd.leder i Norges Forskningsråd
Oddmund Søilen, direktør, Universitetet i Bergen
Terje Tvedt, historiker, Bergen

Media:
Hilde Haugsgjerd, redaktør av Dagsavisen
Roald Helgheim, journalist, Dag og Tid
Jon Michelet, redaktør, Klassekampen
Ove Monsen, produksjonsredaktør, Dagbladet
Olav Mugaas, direktør, Aftenposten
Finn Sjue, journalist/førstelektor ved Høgskolen i Oslo
Alf Skjeseth, journalist, NTB
Bjørn Westlie, journalist, Dagens Næringsliv
Helge Øgrim, journalist, NTB
Tron Øgrim, skribent
Tuva Gry Øyan, frilansjournalist, Dagsavisen
Knut Olsen, journalist, NRK

Kulturlivet:
Frøydis Armand, skuespiller
Per Bangsund, forlagsredaktør, Tiden Forlag
Per Bjarne Boym, direktør, Museet for samtidskunst
Toril Brekke, forfatter
Sæmund Fiskvik, GRAMO
Jorun Gulbrandsen, lærebokforfatter
Anders Heger, direktør, Cappelens litterære avdeling
Edvard Hoem, teatersjef
Espen Haavardsholm, forfatter
Otto Jespersen, komiker
Geir Mork, forlagsdirektør, Gyldendal
Gert Nygårdshaug, forfatter
Tor Obrestad, forfatter
Egil "Drillo" Olsen, tidl. landslagstrener
Dag Solstad, forfatter
Thorvald Steen, forfatter
Pål Steigan, redaktør/forfatter
Rita Westvik, tidl. NRK

Politikk/fagforeninger/offentlig sektor:
Jan Bøhler, politisk rådgiver, Arbeiderpartiet
Erling Folkvord, RV-representant i Oslo og tidl. på Stortinget
Erik Fosse, avdelingsoverlege, Rikshospitalet
Bjørgulv Froyn, leder, Oslo Arbeiderparti
Mads Gilbert, lege, Tromsø
Jens Hoel, forbundsleder, Hotell- og restaurantarbeiderforbundet
Guri Ingebrigtsen, sosialminister i tidl. Ap. regjering
Stein Kristiansen, 2.nestleder, Handel og Kontor
Herman Kristoffersen, ordfører, Tromsø
Torbjørn Kristoffersen, leder, Oslo Transportarbeiderforbund
Sigmund Lieberg, direktør, Nasjonalt læremiddelsenter
Egil Mongstad, leder Renteaksjonen 2000
Bjørn Nilsen, tiltakssjef/journalist
Terje Rød-Larsen, spesialutsending, FN
Erling Steen, rådgiver, Sosial- og helsedepartementet
Stein Stugu, hovedtillitsvalgt, Orkla
Rolf Utgård, hovedtillitsvalgt, Kværner
Gerd-Liv Valla, nestleder, LO
Jan Wright, kvalitets- og miljøsjef, NSB Eiendom
Per Østvold, leder, Transportarbeiderforbundet

TV2 forsøkte å få disse til å kommentere sin fortid. Her er de svarene som er offentliggjort:

Forbundsleder Jens Hoel, Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Var i AKP og beslektede politiske bevegelser fra 1966 til 1975, og 1983 til 1990:
- Jeg angrer egentlig ikke. Utenrikspolitikk var ikke viktig for meg, jeg brydde meg om norske forhold.

Kvalitets- og miljøsjef Jan Wright, NSB Eiendom. Var i AKP fra 1973 til 1992/1993:
- Jeg angrer strengt tatt ikke. Men jeg har i dag en erkjennelse av at det går an å ta feil i enkelte ting, og at jeg har vært overfladisk i vurderinger av andre ting.

Rektor Steinar Stjernø, Høgskolen i Oslo. Var som erklært marxist med i en beslektet politisk bevegelse av AKP fra 1967 til 1977:
- Det tok for lang tid før jeg skjønte hvor det bar hen.

Direktør Sigmund Lieberg, Nasjonalt læremiddelsenter. Var i SUF fra 1965 til 1972:
- Jeg ser at det kanskje var tilløp til elitisme, men den perioden må ses i lys av de rådende ideologiske posisjonene i de etablerte maktsfærene.

Journalistikkprofessor Rune Ottosen, Høgskolen i Oslo. Var i AKP fra 1973 til 1981:
- Jeg var ikke enig i m-l's Stalin-analyse, og det er utvilsomt at Pol Pot sto bak folkemord. Men USAs rolle i Kambodsja-spørsmålet er underkjent. Pol Pot-perioden må ses i lys av Indo-Kina-krigen.

Journalist Alf Skjeseth i NTBs samfunnsavdeling. Var i AKP fra 1975 til "slutten av 80-tallet":
- Deler av mitt engasjement angrer jeg på. Jeg er ikke stolt av at jeg var aktiv i å forsvare Kambodsja.

1.amanuensis Torstein Hjellum ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Var i AKP fra 1973 til 1981:
- Jeg er stolt av det vi gjorde som antiautoritære opprørere, men vi gjorde alvorlige feilvurderinger i vurderingen av enkelte sosialistiske land. Det var stor uenighet innad i Pol Pot-spørsmålet, men når vi var uenige, var det ikke mulig å komme til uttrykk. Den demokratiske prosessen ble undertrykt i AKP. Noen i ledelsen oppførte seg som diktatorer og stalinister. Jeg synes at man i ettertid må dele et politisk og moralsk ansvar.

Frilansjournalist Tuva Gry Øyan, tidl. Dagsavisen. Var i AKP og beslektede politiske bevegelser fra 1970 til 1985:
- Støtten til Stalin og Pol Pot framstår i ettertid som uforståelig. Den delen av engasjementet angrer og forundrer jeg meg over.

Forfatter Thorvald Steen. Var i AKP fra 1973 til 1988/89:
- Selvfølgelig var jeg ikke enig med alle diktatorer. Jeg deltok i omfattende og heftige debatter, og var kritisk til mye av støtten til Stalin og Pol Pot. Min kritikk dreide seg om forholdet til etikk, eller den manglende debatten om å herske på vegne av flertallet. Jeg har ikke hatt behov for å foreta rituelle knebøyninger i ettertid.

1.amanuensis Elisabeth Eide, journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Var i AKP fra 1974 til "ut på 80-tallet":
- Partistrukturen var autoritær, og bidro til at det fra slutten av 70-årene var ganske ubehagelig å stå i opposisjon.

Siviløkonom Torstein Dahle. Var i AKP fra 1973 til 1997:
- Jeg angrer ikke på engasjementet, men innrømmer at jeg var med på å gjøre feil. I synet på Pol Pot og Stalin la vi for lite vekt på at så alvorlige beskyldninger kunne være sanne.

Forfatter Gert Nygårdshaug. Var i AKP og beslektede politiske bevegelser fra 1969 til 1985:
- Jeg angrer ikke. Det finnes verre diktatorer som har blitt støttet av høyresida. Jeg tror ikke på tallene som er fremskrevet i pressen om omfanget av folkemordet i Kambodsja.

2. nestleder Stein Kristiansen, Handel og Kontor. Var i SUF fra 1969 til 1970, og AKP fra 1973 til 1990:
- Vi som var aktivt med, vokste opp i kjølvannet av den kalde krigen; enten var du med eller mot. Kall det naivt, men vi gjorde nok en del feilgrep på grunn av det. Vi tok vel aldri i oss sannheten om Kambodsja.