Svenskene: Söta bror eller arvefienden?

Svenskevitsene på tross, nordmenn har gjennomgående hatt et tillitsfullt og kanskje litt naivt forhold til svenskene. Norske medier har tatt det for gitt at svensker er et nærstående folk, et broderfolk - eller "söta bror" som det kanskje kalles. Og dersom det bare var jevne, alminnelige svensker vi hadde å gjøre med, kunne en slik oppfatning gjerne forsvares. Svensker flest virker både hyggelige og arbeidsomme.

Men - det er ikke forholdet til de jevne svensker som gjorde Sverige til arvefienden gjennom mange hundre år. Tidligere generasjoner har måttet regne med den kungliga svenskehæren som en fiende. Norge har vært truet til å føre flere kriger med Sverige enn med alle andre land til sammen. I ledende sosiale lag i Sverige har drømmen om den nordiske stormakt under svensk ledelse aldri helt sluppet taket.

Det er grunn til å ta det siste perspektivet med i betraktingen når vi vil forstå svenske holdninger og handlinger i forhold til Norge: Riktignok truer ikke Sverige lenger med en militærmakt. Landet har heller ikke lenger anledning til å utvise 30-35 % av norske flyktninger til en nazistisk stat for å tekkes stormakten Tyskland, slik tilfelle var vinteren 1940/41. Idag rettes nålestikkene mot norsk næringsliv, mot norsk kultur og mot norsk befolkningspolitikk.

Skandinavisk industrisamarbeide forutsettes jevnlig å skulle foregå på svenske premisser. Svensk kapital kjøper opp norske bedrifter, og flytter dem ut eller legger dem ned. Svensk rovdyrpolitikk utformes på en slik måte at den truer næringsgrunnlaget i norske bygder. Svenske media forsøker å framstille Norge som et litt provinsielt land, heller enn å gi en profesjonell innføring i norsk kultur. Antydinger om "norsk nasjonalisme" går stadig igjen når svensker har interesser av å bryte ned norsk motstand. Svenske agenter har forsøkt å få Norge til å etterape de mislykkete sider ved både svensk familiepolitikk og ved svensk innvandringspolitikk - selvstendig norsk vurdering blir omtalt som uttrykk for "moralism" i ene tilfellet og "främlingfiendlighet" i det andre.

Det seneste utspillet fra svensk hold er deres forsøk på å få EU til å gå tilbake på tollavtaler som har vært til norsk fordel. En artikkel i Nationen fra 4. april 2003, med tittel SVERIGE STOPPER TOLLAVTALE og signert Tomas Vermes, føyer seg inn i noe som kan virke som et mønster.

Avisen skriver:

Sverige skal ha oppnådd tilstrekkelig støtte innad i EU til å stoppe en inngått avtale om tollettelser mellom EU og Norge på bearbeidede landbruksvarer.
Dermed må syltetøy- og margarinfabrikker belage seg på samme skjebne som Iduns Gjærfabrikk i Oslo: Fare for nedleggelse som følge av økt import.

Etter initiativ fra Sverige vil EUs medlemsland vende tommelen ned for utkastet til en avtale om gjensidige tollettelser mellom Norge og EU på bearbeidede landbruksvarer.
Dermed bør norske margarin- og syltetøyprodusenter begynne å skjelve.
Før jul kom Norge til enighet med EU-kommisjonen om en slik avtale under den såkalte Protokoll 3 i EØS-avtalen. Avtalen vil i praksis gi økt nettoimport av ulike næringsmidler fra EU til Norge.

Blant annet rykket Orklakonsernet ut og sa fra at Norges eneste gjærfabrikk trolig blir utkonkurrert som følge av de avtalte tollettelsene. Men Sverige syntes ikke Norge gikk langt nok i å tilby tollettelser. Internt i EU må avtaleutkastet godkjennes med kvalifisert flertall av medlemslandene.
Denne prosessen har drøyd og drøyd på grunn av protestene Sverige har fremmet internt. Nå får Nationen uoffisielt bekreftet at Sverige har fått tilstrekkelig støtte til å blokkere avtalen.
Av de 87 stemmene i EUs ministerråd trengs det minst 26 for å sette stopper for avtalen. Dette tallet skal Sverige nå ha oppnådd, blant annet ved støtte fra Finland og Danmark, og ikke minst fra EU-stormaktene Frankrike og Italia - de siste med 10 stemmer hver i rådet.

I disse dager pågår derfor utstrakt møtevirksomhet mellom Sverige og EU-kommisjonen.
Ett tema Sveriges handelsminister Leif Pagrotsky er i ferd med å vurdere er om han vil fremme krav om å få innfridd alle Sveriges ønsker i ett jafs, eller om man skal legge opp til en avtale som skrittvis trapper ned tollen til Sveriges ønskede nivå.
Diskusjonen dreier seg om den såkalte industribeskyttelsen. I tidligere Protokoll 3-forhandlinger er det avtalt at denne skal bort, men med anledning til noen unntak.
Ifølge avtalen er det anledning til å ha tollsatser som kompenserer for dyrere landbruksråvarer til norsk industri. Industribeskyttelsen er den del av tollen som kommer i tillegg til kompensasjonen for jordbrukspolitikken.

Dermed kan Norge vente seg en ny henvendelse fra Kommisjonen med krav om å gjenoppta forhandlingene. Da blir EUs krav at Norge må tilby større tollettelser på flere produkter. Blant de mest prioritert vareslagene Sverige ønsker lavere toll på, er margarin og syltetøy.

Omvendt ønsker Sverige å få kvoteregulert import av brus, fordi deres industri bruker dyrere EU-sukker enn verdensmarkedsprisene norsk bryggerinæring kan kjøpe inn for.

Sverige beskylder Norge for å gi industrien prisrabatter på jordbruksvarer uten at dette har kommet til uttrykk i tollavtalen. Dessuten mener svenskene at innholdet i de bearbeidede næringsmidlene avviker fra det man omtaler på papiret.
Forhandlingene skulle være avsluttet sist desember og en avtale skal etter planen settes i verk fra 1. juli 2004.


Jfr. Det svenska annorlundalandet
      Integrasjon som slår feil