9. og 10 april: Angrep på den norske nasjon
For nordmenn med historisk sans er 9. April og de påfølgende dager mer
enn datoer: Dagene er symboler på et angrep på den norske nasjon, og på vår
rett til å styre landet etter egne demokratiske linjer. Med dette i minne får
begivenhetene rundt de samme datoer 2003 historiske dimensjoner.
9. april 2003 var dagen da Saddam Hussein mistet autoriteten i Bagdad. Men det
var også datoen da først Sverige og siden Polen la vanskeligheter i veien
for at norske myndigheter skulle få gjennomslag for en akseptabel EØS-avtale
med EU-landene, for å slippe en full innordning i EU-systemet.
Omtrent samtidig går NHO-sjef Finn Bergesen inn for at minst halvparten av
landets 434 kommuner må vekk. NHO-sjefen - med samme etternavn som Norges største
rederi som også skulle avnasjonaliseres denne dagen - får seg til å si at
fylkesgrensene i landet bare ble til fordi Kongen i sin tid hadde noen
embetsmenn til overs. En kan spørre hva slags kunnskap om norsk historie næringslivets
ledere sitter inne med. Kommune-grensene, hevdet Bergesen, passet da folk
brukte hest og kjerre. Forståelse av lokal tilhørighet og av folks nærhet
til de styrende organer synes ikke å inngå i næringslivssjefens ensidig økonomiske
kalkyler.
Hvis dette utspillet kan sees som et anslag mot det indre styringsverk i
Norge, kan et annet utspill samme dag ses som et anslag mot Norges
utenrikspolitiske frihet, i en balanse mellom en Europa-orientering og en
Amerika-orientering. Mye av Norges autoritet i mange internasjonale konflikter
har sammenheng med denne relative uavhengigheten.
I følge Nationen for 10.4.03 har professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet
kommet med et utspill om at Norge nå må inn i EU "av
sikkerhetspolitiske grunner". Professoren går så langt som å kalle det
en "dødslinje" å stå utenfor EU, på grunn av USAs
"utenrikspolitiske maktmønstring". Det er USAs og EU-landet
Englands vellykkete krig mot despoten Saddam Hussein i Irak som angivelig
skulle representer en ny trussel mot Norge, og som skulle gjøre Norge mer
utsatt enn tidligere, inklusive i den kalde krigens dager.
Ifølge Nationen påsto professoren, at "USA ikke lenger bryr seg om Nato
og FN" og at "amerikansk maktpolitikk har fått Norges
sikkerhetspolitiske fundament til å forvitre". Rent bortsett fra at
dette er en fullstendig forvridd framstilling av maktforholdene i dagens
verden, kan utspillet tolkes på en spesiell måte nettopp på grunn av datoen
da det kom.
Det var den 9. april 1940 at den tyske sendemann Breuer uttalte til den norske
regjering at Norge måtte søke beskyttelse hos de europeiske sentralmaktene,
de engelskspråklige nasjoner var ikke å stole på. Han føyde også til en
militær trussel: Ville vi ikke, så skulle vi, motstand ville være nytteløst
- und nichts kannst euch retten!
Den gang klarte vi å se hva som var propaganda og hva som var realiteter i de
skremselsbilder som ble tegnet. Det bør vi også klare i dagens situasjon.
Hverken kapitalen eller kulturradikalerne bør vinne frem med å true norske
myndigheter til å oppgi mer enn nødvendig av det som har gjort Norge til et
godt land å leve i.
Tekst