Politisk
styring av UDI?
HALVOR TJØNN skriver i Aftenposten
3.4.03 at "Erna Solberg vil vingeklippe UDI"
Bakgrunnen for uttalelsen er meldingen om at kommunalministeren vil legge om
forvaltningen av asyl- og innvandringspolitikken. Prinsipielle avgjørelser
skal fratas UDI og legges inn under politikernes kontroll.
-Arbeidet med en omlegging av styringen av utlendingsfeltet påbegynnes nå. I
neste stortingssesjon, det vil si til høsten eller vinteren, håper vi å
komme til Stortinget med konkrete forslag, sier kommunalminister Erna Solberg
til Aftenposten.
Erna Solberg skisserer hvordan hun kan tenke seg omleggingen: De store
prinsipielle spørsmål, slik som hvordan man skal vurdere situasjonen i såkalte
flyktningeproduserende land, skal tas på politisk nivå. Selve vurderingen av
den enkelte asylsøker eller innvandrer vil fortsatt ligge under
Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Politikerne skal
heller ikke i fremtiden ha anledning til å avgjøre den enkelte asylsak, til
gunst eller ugunst for den enkelte asylsøker.
-Som kjent bygde vi fra og med 2001 opp et nytt system for
utlendingsforvaltningen. UDI og UNE skulle på grunnlag av lov og forskrift
gitt av Stortinget eller departementet både vurdere situasjonen i de enkelte
land der flyktningene kommer fra og de skulle behandle sakene til den enkelte
asylsøker. I det siste har vi sett at UDI og UNE har operert med vidt ulike
vurderinger av situasjonen i bestemte land.
-Vi kan leve med at norsk utlendingsforvaltning har ulike syn på
enkeltpersoner. Men vi kan ikke leve med ulike såkalte landvurderinger. Norsk
utlendingsforvaltning må ha ett felles syn på situasjonen i de land som
asylsøkerne kommer fra. Denne vurderingen er nemlig viktig for hvordan den
enkelte asylsak avgjøres, fastslår Solberg.
-Det er godt mulig at selve organiseringen av utlendingsforvaltningen som vi
har i dag, kan beholdes. Men den generelle lovfortolkningen må løftes fra
embedsmenn og over til politikere. Da utlendingsforvaltningen ble lagt om i
2000/2001, var oppmerksomheten mest rettet mot hvordan avslagene på asylsøknader
skulle behandles. I ettertid ser vi at det er viktig fra politisk side å ha
kontroll med hvilke grupper og med hvor mange som får oppholdstillatelse på
norsk jord, sier hun.
Solberg mener at hvis man ser asyl- og flyktningefeltet under ett, er det
ingen tvil om at avgjørelsen av de rene asylsaker er de enkleste. Problemene
oppstår når man skal fatte vedtak om familiegjenforeninger og opphold på
humanitært grunnlag. Her må politiske vurderinger legges til grunn. Dessuten
er det i dag slik at tre statlige instanser sitter og vurderer situasjonen i
de enkelte land, nemlig Utenriksdepartementet, UDI og UNE. -Vi bør redusere
dette til to instanser, mener statsråden.
Grenser for antall
Når det gjelder norsk flyktningepolitikk generelt, slår Erna Solberg fast at
det er grenser for hvor mange Norge kan ta i mot. -For meg er det et problem
at vi har 17000 asylsøkere og 8000 personer som skal bosettes hvert år. For
kommunene medfører dette alvorlige problemer.
- Liberale ordninger
-Jeg forstår også dem som påpeker at det er et paradoks at vi mottar stadig
flere flyktninger fra våre europeiske nærområder, samtidig som situasjonen
der blir stadig fredeligere. Årsaken er for en stor del at mange kom hit fra
det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet, slik at vi i dag ser en dragning til
Norge fra det samme området. Når vi samtidig praktiserer de mest liberale
ordninger på en rekke felter, fører dette til at presset mot Norge øker.
Misbruk av norsk naivitet
Samme dag som dette kom på trykk, kunne både Aftenposten og VG fortelle at
den kenyanske politikeren Koigi wa Wamwere får uføretrygd fra Norge samtidig
som han tjener 40.000 i måneden som nyvalgt medlem av nasjonalforsamlingen i
Kenya
Koigi va Wamwre har lenge vært en gromgutt for mediefolket på Marienlyst.
Dermed har han vel trodd at han kan leve i klasse med norske næringslivstopper
hva inntekter angår, og slik heve seg høyt over norsk opinion og de
politiske signaler som de folkevalgte kan gi