Bøllekultur - i norsk kultur
De såkalte antirasistiske organisasjoner - som lenge har nydt både offentlig
pengestøtte og stor medietilgang -, har i senere tid opplevd motbør. Færre
og færre tror på deres forenklede fortellinger om fordomsfulle norske
rasister som skyldige i alle problemer med innvandrerne. Andre aktører har
omsider kommet til å prege store deler av mediabildet.
På politikerhold har FrP hardnet tonen. Ordførerkandidat for Arbeiderpartiet
Rune Gerhardsen har støttet utspillet fra Kripos-sjef Huuse. SVs bystyreleder
Kari Pahle har uttalt at Oslo har nok innvandrere. Blant de sentrale
politikerne er det snart er det bare "minoritetstalsmann" Erling Lae
fra Høyre som vil ha flere innvandrere.
Denne situasjonen har ført til tildels desperate reaksjoner fra en del av dem
som har profitert på de antirasistiske organisasjoner. Journalist i
Dagsavisen Hong Pham, med vietnamesisk bakgrunn, gikk den 3.juli ut med
oppfordring til de antirasistiske organisasjoner om å starte "bøllekurs"
for å gjenvinne tapte posisjoner.
Hun skrev: "I disse dager fyller Organisasjonen mot Offentlig
Diskriminering 10 år. Noen burde benytte seg av anledningen til å gi den
antirasistiske bevegelsen et gedigent lommetørkle, bøllekurs og PR - trening
i gave. - Lommetørkleet vil komme godt med når jubilanten skal oppsummere
antirasismens kår i Norge. Den siste tidens meningsmålinger og
medieoverskrifter er til å grine av for personer som blir avslått jobb og
bolig fordi de har eksotisk-klingende navn. Fremmedfrykten har fått mye næring
av de siste årenes søkelys på al-Qaidas trusler, avsløringer av falske
asylsøkere og problemer knyttet til tvangsekteskap og omskjæring.
Behovet for organisasjoner og personer som kan hamle opp med ensidige,
tendensiøse og innvandrerfiendtlige forklaringer i den offentlige debatten
har aldri vært større. Men aktører som Organisasjonen mot Offentlig
Diskriminering (OMOD), Antirasistisk Senter, Senter Mot Etnisk Diskriminering
og SOS Rasisme har håndtert disse debattene på en tafatt måte. Det er på
tide å spørre om de ikke trenger hjelp til fornyelse."
{...}
Og videre: " Mange antirasister skjønner tydeligvis ikke at snillismens
tid er forbi. Fremskrittspartiet er ikke lenger alene om å stille krav til
innvandrere. Tvert imot kan kulturarrogante ytringer fra politikere florere
uimotsagt i mediene. Ap-politiker Aslam Ashan foreslo i beste sendetid i TV 2
at innvandrere med norsk statsborgerskap som er dømt for alvorlige lovbrudd bør
utvises fra Norge. I slike situasjoner bør ikke den antirasistiske bevegelsen
bli frustrert og klage over forslagenes uanstendighet. Organisasjonene bør
bli forbanna og ta igjen, om enn på en saklig måte. I dag framstår de så
veldig høflige og forsiktige at de i lengden risikerer å bli feige, miste
troen på sin egen sak og miste tilhengere."
Det som Hong Pham og andre talsmenn for de privilegerte organisasjoner
tydeligvis ikke skjønner, er at deres sviktende tillit i befolkningen skyldes
at folk har gjort erfaring og funnet ut at antirasistenes diagnose ikke
stemmer med det de ser. I en slik situasjon vil mer åpenhet og mer opplysning
bare føre til at antirasistene taper enda mer troverdighet.
Da kan det bli nærliggende å foreslå bøllekurs, for å forsøke å få
folkeflertallets talsmenn til å tie gjennom trusler og trakasseringer.