Frekk "forskningsrapport"

Samme dag som Aftenposten trykte Arne Huuses kronikk om innvandring og kriminalitet i Norge, hadde Dagsavisen et førstesideoppslag om at det ikke fantes noen forbindelse mellom innvandring og kriminalitet. Bakgrunnen for denne oppsiktsvekkende påstanden var angivelig en "forskningsrapport" i regi av EU, som hadde samlet vurderinger fra noen forskere som ganske enkelt hadde "slått fast" at det ikke var noen sammenheng mellom innvandring og kriminalitet. Hvis det var mer kriminalitet blant innvandrere i Norge, så måtte det skyldes at nordmenn diskriminerte innvandrere - ut fra den såkalte "labeling"-teorien, eller stemplingsteorien.

Når denne rapporten ikke bør tas for mer enn den er verdt, skyldes det flere forhold. Det finnes en hel del internasjonal litteratur som viser tydelig statistisk sammenheng mellom kriminalitetsutvikling og innvandring, spesielt fra visse land og områder. Det finnes forskningslitteratur som i detalj viser hva slags faktorer som disponerer for overrepresentasjon av kriminalitet, og innvandrere er i større grad enn andre preget av flere av disse faktorene. (Den mest omfattende studie av dette slag er antakelig James Q. Wilson og Richard j. Herrnstein: CRIME & HUMAN NATURE. THE DEFINITE STUDY OG THE CAUSES OF CRIME, som er kommet i flere utgaver på Free Press i New York). Dessuten vil seriøs forskning være preget av studier av flere mulige forklaringer på et så omfattende fenomen som kriminalitet. Slutningen vil da aldri "slå fast" at én forklaring dekker hele feltet, men vise til en relativ betydning av en kombinasjon av faktorer for forskjellige folkegrupper og forskjellige typer kriminalitet. (Den som mest konsekvent i Norge har forsøkt å redusere innvandrerkriminalitet til stemplingsteorien, er Marianne Gullestad, og hun har fått mye faglig kritikk for sine forsøk.)

I senere tid er det kommet en norsk artikkelsamling der innvandrerkriminaliteten blir analysert og drøftet fra forskjellige synsvinkler; det er GODE FORMÅL - GALE FØLGER. Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk, som kom på Cappelen Akademisk Forlag i vår. Også her blir stemplingsteorien vurdert, av albanskfødte sosiolog Anila Nauni, men også hun finner den for enkel. Mange albanere søker lett-tjente penger, uansett hva folk måtte mene om dem. Sosialantropologen Inger-Lise Lien viser at mange innvandrerungdommer trekker inn i gjenger med enge æresnormer og med begreper om lojalitet som går på tvers av landets lover. Forsker ved Politihøyskolen Pål Frogener viser både til hvor vanskelig det er å komme med enkle slutninger om innvandrerkriminalitet, samtidig som han viser at innvandrere fra Østeuropa, Asia og Afrika er sterkt overrepresentert i de fleste typer av registrert kriminalitet. Tidligere politimester Ole Petter Parnemann viser til politiets erfaring med innvandrere som planmessig utnytter det norske systemer med falske dokumenter, eller ved slett ingen dokumenter. Spesiallærer Olaf Halvorsen viser ved eksempler fra klasseundervisningen hvordan innvandrerungdom bevisst forsøker å unngå å bli integrert i norsk kultur, og omtaler normenn som "dumme". Rektor Andreas Slaatsveen viser til hvordan de han kaller for "det moralske herrefolket" hindrer informasjon fra innvandrerkonfrontasjonen å nå ut til presse og politikere.

Det er i det hele tatt nok av stoff som tilbakeviser de enkle, men politisk populære, oppfatningene om at det er vertslandets fordommer som fremmer innvandrer-kriminaliteten. Men ettersom den politisk populære rapporten uten tvil vil bli brukt i den politiske debatt, er det viktig at andre, med et mer nøkternt syn, setter seg noe inn i faglitteraturen på feltet og tilbakeviser den påtatte faglige autoritet i EU-rapporten.

Jfr.: Bekjemp volden - brems innvandringen
       Når sannheten blir ubehagelig
       "Vi har vært for naive"