En interessant dom - om
"rasisme"
Den Danske Højesteret sendte nylig ut et domsreferat av sin sak 377/2002,
avsagt 17. juni 2003. Dommen gjaldt formelt formannen i Dansk Folkeparti Pia
Kjærsgaards anklage mot Karen Sundts, formann i det danske Nei til EU. Karen
Sunds hadde i et radiointervju sagt at hun nødig ville identifiseres med
"Pia Kjærsgaards racistiske synspunkter". Det var dette Pia Kjærsgaard
hadde reagert mot, ettersom hun ikke ville ha det på seg at Dansk Folkeparti
var "rasistisk".
Høyesteretts kjennelse gikk ut på en frifinnelse av Karen Sundts,
tilsynelatende et nederlag for Dansk Folkeparti. Men domspremissene gir grunn
til andre slutninger. Her heter det nemlig at ordet "rasistisk" var
blitt brukt på så mange måter i dansk debatt, så Høyersterett hadde bedt
Dansk Sprognævn om en uttalelse om hva dette ordet i dag egentlig betydde.
Dansk Sprognævn allerede i 1991 hadde kommet til at ordet hadde fått minst
tre betydninger i dansk: 1) Det kunne relateres til nazistenes raselære, 2)
Det kunne relateres til oppfatninger om en rases overlegenhet over andre, og
3) Det kunne ha en utvidet betydning "hvor ordet betoner
forskelsbehandling og undertrykkelse" - "eller blot afstandstagen
fra grupper av mennesker somk godt kan være av samme race som en selv".
Den tredje betydningen svarte til eksempler i Sprognævnens sitatsamling, der
de bl.a. hadde registert en uttalelse i Information av 18.11.1976 hvor
det sto: "Det er en form for racisme at hævde, at "kvindelitteratur"
absolut bør anmeldes af kvindelige kritikere", og en annen uttallese i Berlingske
Tidende av 19,5,1970 hvor det hadde stått : "Han beskæftiger sig
med den stadig eksisterende lille racisme over for skuespillere."
Den danske høyesterett la så den tredje betydning av ordet til grunn, og kom
til at ut fra denne betydning kunne det kalles "rasistisk" når Pia
Kjærsgaard og Dansk Folkeparti hadde uttrykt "negative holdninger
overfor innvandrere".
Det oppsiktsvekkende ved denne høyesterettsdommen er at det her sies klart
fra at "rasisme" ikke behøver å ha noe med nazisme å gjøre, det
behøver heller ikke å ha noe med genetikk og inndeling av folkegrupper i
over - og underposisjoner. Ordet kan rett og slett uttrykke en
"avstandstaken fra grupper av mennesker" "som godt kan være av
samme rase som en selv".
Etter dette vil det altså være "rasisme" når kvinner uttrykker
avstandstaken fra menn eller når dansker uttrykker avstandtaken fra svensker
- svenskevitsene er dermed kommet i faresonen! Videre må vi kunne kalle det
rasisme når ett politisk parti uttrykker avstandtaken fra et annet, når ett
fotballag tar avstand fra spillerne på et annet lag - eller når folk på ene
sida av Mjøsa uttaler seg negativt om de på den andre sida!
I klartekst betyr dette at ordet "rasisme" er blitt brukt i så
mange sammenhenger at det har mistet forbindelsen med sin opprinnelige
betydning. Dermed er det redusert til et skjellsord på linje med andre
skjellsord. De som utsettes for ordet har med andre ord ingen spesiell grunn
til å kjenne seg fornærmet.
Det store misbruket av ordet "rasisme", som ikke minst
innvandringsmotstandere har vært utsatt for, lot seg ikke stoppe ved å appelere
til intellektuell edruelighet. Isteden ble bruken så utbredt og betyningen så
utvannet, at ordet mister sin injurirende kraft.
Det viktigste våpen til de som har kalt seg antirasister, og som de i årevis
har brukt for å hindre en åpen og demokratisk debatt om innvandringsspørsmål,
det har altså mistet sin brodd - melted into thin air, ville
1970-tallistene ha sagt.