Hvert
fjerde barn bor med kun én forelder
Ett av fire barn i Norge bor
ikke sammen med begge foreldrene sine. I overkant av 260 000 barn bor sammen
med kun én av sine foreldre, opplyser Vårt Land, ved Marianne Tønnessen,
22. August 2003.
Så skulle en tro at den kristelige avisen hadde noe betenkelig å si om
dette, ikke bare på grunnlag av kristne tradisjoner, men også på grunnlag
av en hel del internasjonal forskning som viser at barn som vokser opp med
bare en foreldre befinner seg gjennomgående i en mye større risikosone enn
de som vokser opp med to foreldre. Kanskje kunne vi også ha ventet at den
innvandrervennlige avisen hadde sagt noe om innvandrere som forakter det som
i moderne tid er blitt presentert som norsk moral, og hvordan dette
vanskeliggjør respekt og integrering.
Men, mediefolkets ensidighet preger også det som skulle ha været
motkulturen i Vårt Land. - Det er ikke for ingenting at
jounalistutdannelsen i Pilestredet kalles hjernevaskeriet ved Bislet Bad.
Avisen skriver: "Ferske 2002-tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at andelen barn som ikke bor sammen med begge foreldrene har økt fra 18 til
25 prosent i løpet av de siste 14 årene. Til sammen er det nå i overkant
av 260 000 barn som ikke bor med både mamma og pappa.
Statistikken viser at andelen barn som ikke bor med både mor og far er høyest
i Nord-Norge. I Finnmark bor hvert tredje barn med bare mor eller bare far.
I motsatt ende av skalaen finner vi Vestlandet - i Sogn og Fjordane bor fire
av fem barn sammen med begge sine foreldre.
Sterkere religiøs forankring brukes gjerne som forklaring på at Sør - og
Vestlandet på mange måter har et mer tradisjonelt familiemønster. Og
tradisjoner i seg selv kan jo også prege dem som selv ikke er religiøst
aktive, sier forsker Turid Noack i Statistisk sentralbyrå."
Så kommer det:
"- Er det skadelig for barna ikke å vokse opp med begge
foreldrene? Nei, mener sosiolog Ann Vølstad, som har forsket på
stefamilier:
- Det finnes ikke noe forskning som tyder på at det er skadelig for unger
å bo i stefamilie eller bare med en av foreldrene. Det som er skadelig, er
at foreldrene krangler om barna og skaper lojalitetskonflikter. Selve
skilsmissen behøver heller ikke være skadelig på lang sikt. Det er som
med annen sorg, man kommer over det etter hvert. Det viktige er at
foreldrene greier å samarbeide ordentlig etter bruddet, sier hun.
Professor i sosiolog ved NTNU, Kari Moxnes, er enig:
- Det viktige for barn er ikke hva slags familie de bor i, men at de enten
har to gode foreldre som samarbeider, eller en forelder som er god og tar
seg av foreldreoppgavene. Dårlige foreldre og dårlig foreldresamarbeid er
skadelig for barn, uansett hvordan familieforholdene er. Dersom foreldrene
har et elendig parforhold, er det til barnas beste at de går fra hverandre,
sier hun.
- Risikoen for at barnet blir skadet i en dårlig kjernefamilie, er faktisk
større enn faren for at de tar skade ved en skilsmisse. I en dårlig
kjernefamilie oppfører gjerne begge foreldrene seg dårlig. Etter at de har
gått fra hverandre, ser vi at en av dem ofte blir mer stabil enn før og
dermed lettere kan ta ansvar for barnet, sier hun, og understreker at det
kun gjelder dårlige foreldre."
At norske sosiologer i lang tid har vært sterkt ideologisk politiserte i
sine fortolkninger, er en kjent sak. Likevel er det sjelden at sosiologer
framsetter så ensidige fortolkninger på forskningens vegne som i dette
tilfelle, og at en avis så ukritisk formidler dette videre til sine lesere.
Den ensidige fokuseringen på gode og dårlige familieforhold, ser for det første
bort fra all forskning som viser at kulturelle forhold spiller en stor rolle
for om familier inngås med alvor og utvikles til gode eller dårlige
forhold. Uforpliktende forhold skaper ikke gode familier. Den ensidige
fokuseringen på dårlige familieforhold gir et skjevt bilde av det ustabile
ved forhold som ikke er forankret i ekteskap
Dessuten underslås all den forskningen som viser at barn i ufullstendige
familier statistisk sett utsettes for en langt større risiko på flere
felter enn barn som vokser opp i fullstendige familier.
NORSK KULTUR kan i denne forbindelse bare vise til noe av den
forskning som påviser statistisk negative følger for barn som ikke vokser
opp med sine fedre - stikk i strid med den form for familiefortolkning som
forsøkes formidlet på politisk korrekt hold her i landet.
* De som vokser opp uten fedre løper en større risiko for misbruk av
stoffer, for mentale sykdommer, dårlig skoleresultater, tenåringsgraviditet
og kriminalitet.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, National Center for
Health Statistics, Survey on Child Health, Washington, DC, 1993.
* De som vokser opp uten fedre bruker mer alkohol og marijuana og begynner
med misbruk på et tidligere alderstrinn.
Kilde: Deane Scott Berman, “Risk Factors Leading to Adolescent Substance
Abuse," Adolescence 30 (1995): 201-206. Terry E. Duncan, Susan C.
Duncan and Hyman Hops, “The Effects of Family Cohesiveness and Peer
Encouragement on the Development of Adolescent Alcohol Use: A
Cohort-Sequential Approach to the Analysis of Longitudinal Data,"
Journal of Studies on Alcohol 55 (1994).
* De som vokser opp uten fedre har i USA fire ganger større sjanse til å
havne i fattigdom enn barn som har levd med begge sine foreldre.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, National Center for
Health Statistics, Survey on Child Health, Washington, DC, 1993.
* De som vokser opp uten fedre har gjennomgående dårligere råd enn
andre..
Kilde :U.S. Bureau of the Census, Money Income 1991, U.S. Government
Printing Office, Washington, DC, May 1991.
..
* De som vokser opp uten fedre viser dårligere helsemessig standard enn
andre.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, Public Health Service,
Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Health
Statistics, Report to Congress on Out-of-Wedlock Childbearing, Hyattsville,
MD, 1995.
* De som vokser opp uten fedre deltar gjennomgående i tidligere seksuell
aktivitet enn andre.
Kilde: Carol W. Metzler, et al. “The Social Context for Risky Sexual
Behavior Among Adolescents," Journal of Behavioral Medicine 17 (1994).
* De som vokser opp uten fedre er oftere utsatt for seksuelt misbruk enn de
som lever opp med sine naturlige foreldre.
Kilde: Beverly Gomes-Schwartz, Jonathan Horowitz, and Albert P. Cardarelli,
“Child Sexual Abuse Victims and Their Treatment," U.S. Department of
Justice, Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention.
* De som vokser opp uten fedre løper en dramatisk større risiko for å begå
selvmord.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, National Center for
Health Statistics, Survey on Child Health, Washington, DC, 1993.David A.
Brent, et al. “Post-traumatic Stress Disorder in Peers of Adolescent
Suicide Victims: Predisposing Factors and Phenomenology." Journal of
the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 34, 1995.
* De som vokser opp uten fedre, blir oftere psykiatriske pasienter enn
andre. I en undersøkelse fra 1988 i New Orleans viste det seg at nesten 80
prosent av pasientene kom fra fedreløse familier.
Kilde: Jack Block, et al. “Parental Functioning and the Home Environment
in Families of Divorce," Journal of the American Academy of Child and
Adolescent Psychiatry, 27 (1988)
* De som vokser opp uten fedre, viser generelt sett større atferdsproblemer
senere i livet.
Kilde: Denise B. Kandel, Emily Rosenbaum and Kevin Chen, “Impact of
Maternal Drug Use and Life Experiences on Preadolescent Children Born to
Teenage Mothers," Journal of Marriage and the Family56 (1994).
* De som vokser opp uten fedre, oppviser ofte en “farshunger" som kan
gi seg mange utslag. Blant gutter finner en her større aggresjon.
Kilde: Alfred A. Messer, “Boys' Father Hunger: The Missing Father Syndrome,"
Medical Aspects of Human Sexuality, January 1989. N. Vaden-Kierman, N.
Ialongo, J. Pearson, and S. Kellam, “Household Family Structure and
Children's Aggressive Behavior: A Longitudinal Study of Urban Elementary
School Children," Journal of Abnormal Child Psychology 23, no. 5
(1995). J.L. Sheline (etal.), “Risk Factors...," American Journal of
Public Health, No. 84. 1994. David Blankenhorn: Fatherless America:
confronting our most urgent social problem. Basic Books, N.Y. 1995.
* De som vokser opp uten fedre, eller som ikke lever med sine biologiske
foreldre ved 14 års alder, fullfører sjeldnere høyere utdannelse enn de
som lever opp i komplette familier.
Kilde:G.D. Sandefur (et al.), “The Effects of Parental Marital
Status..." Social Forces, September 1992. J. Wallerstein, Family Law
Quarterly, 20. (Summer 1986) U.S. Dept. of Health and Human Services, Survey
on Child Health. (1993) Ralph McNeal, Sociology of Education 88. 1995.
* De som vokser opp uten fedre, løper en større risiko for å havne i
fengsel. 43 prosent av amerikanske fanger vokste opp i enforeldre familier,
i tillegg til 14 prsoent av fangene som ikke hadde vokst opp med noen av
foreldrene..
Kilde: US Bureau of Justice Statistics, Survey of State Prison Inmates. 1991
* De som vokser opp uten fedre, har større sjanser for å ende som
drapsmenn. 72 prosent av amerikanske mordere vokste opp uten familiekontakt
med sine fedre. 60 prosent av amerikanske voldtekstsmenn vokste opp på
samme måte.
Kilde: D. Cornell (et al.), Behavioral Sciences and the Law, 5. 1987. Og N.
Davidson, “Life Without Father," Policy Review. 1990.
* De som vokser opp uten fedre, gjør gjennomgående en dårligere
yrkeskarriere enn de som er slitt stimulert av to foreldre.
Kilde: J. Snarey, How Fathers Care for the Next Generation. Harvard Univ.
Press.
* Barn som vokser opp i familier uten fedre, vokser ofte opp i samfunn
preget av atomiserte familieformer som vanskelig klarer å ivareta alle
familiens funksjoner.
Kilde Carle C. Zimmermann: Family and Civilization. Harper, N.Y.1947.
Cynthia R. Daniels (red): Lost fathers: the politics of fatherlessness in
America. St. Martin´s Press 1998
* Flere studier viser at det er det er farløshet heller enn rase som gir
rett prediksjon på om barn ender i fegsel.
Kilde: David Eggebeen og David Licheter: "Race, Family Structure and
Changing Poverty Among American Children". Am. Sociological Review 6/91
s. 801-818 . John Perazzo:, The Myths That Divide Us, How lies have poisened
American Race relations. World Studies Books. NY.
Jfr forøvrig:
Klarer barn seg like
godt uten mor og far
Ekteskapskulturen -
tre studier mot strømmen
Familieoppløsning
gir mer mobbing
-Ekteskapets
egenart ødelegges
Familieforståelse og
ideologisk forblinding
Den enøyde
mediekulturen
"Vi må bryte
flere tabuer"