Hvert fjerde barn bor med kun én forelder




Ett av fire barn i Norge bor ikke sammen med begge foreldrene sine. I overkant av 260 000 barn bor sammen med kun én av sine foreldre, opplyser Vårt Land, ved Marianne Tønnessen, 22. August 2003.

Så skulle en tro at den kristelige avisen hadde noe betenkelig å si om dette, ikke bare på grunnlag av kristne tradisjoner, men også på grunnlag av en hel del internasjonal forskning som viser at barn som vokser opp med bare en foreldre befinner seg gjennomgående i en mye større risikosone enn de som vokser opp med to foreldre. Kanskje kunne vi også ha ventet at den innvandrervennlige avisen hadde sagt noe om innvandrere som forakter det som i moderne tid er blitt presentert som norsk moral, og hvordan dette vanskeliggjør respekt og integrering.

Men, mediefolkets ensidighet preger også det som skulle ha været motkulturen i Vårt Land. - Det er ikke for ingenting at jounalistutdannelsen i Pilestredet kalles hjernevaskeriet ved Bislet Bad.

Avisen skriver:
"Ferske 2002-tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen barn som ikke bor sammen med begge foreldrene har økt fra 18 til 25 prosent i løpet av de siste 14 årene. Til sammen er det nå i overkant av 260 000 barn som ikke bor med både mamma og pappa.
Statistikken viser at andelen barn som ikke bor med både mor og far er høyest i Nord-Norge. I Finnmark bor hvert tredje barn med bare mor eller bare far. I motsatt ende av skalaen finner vi Vestlandet - i Sogn og Fjordane bor fire av fem barn sammen med begge sine foreldre.
Sterkere religiøs forankring brukes gjerne som forklaring på at Sør - og Vestlandet på mange måter har et mer tradisjonelt familiemønster. Og tradisjoner i seg selv kan jo også prege dem som selv ikke er religiøst aktive, sier forsker Turid Noack i Statistisk sentralbyrå."

Så kommer det:
"-
Er det skadelig for barna ikke å vokse opp med begge foreldrene? Nei, mener sosiolog Ann Vølstad, som har forsket på stefamilier:
- Det finnes ikke noe forskning som tyder på at det er skadelig for unger å bo i stefamilie eller bare med en av foreldrene. Det som er skadelig, er at foreldrene krangler om barna og skaper lojalitetskonflikter. Selve skilsmissen behøver heller ikke være skadelig på lang sikt. Det er som med annen sorg, man kommer over det etter hvert. Det viktige er at foreldrene greier å samarbeide ordentlig etter bruddet, sier hun.
Professor i sosiolog ved NTNU, Kari Moxnes, er enig:
- Det viktige for barn er ikke hva slags familie de bor i, men at de enten har to gode foreldre som samarbeider, eller en forelder som er god og tar seg av foreldreoppgavene. Dårlige foreldre og dårlig foreldresamarbeid er skadelig for barn, uansett hvordan familieforholdene er. Dersom foreldrene har et elendig parforhold, er det til barnas beste at de går fra hverandre, sier hun.
- Risikoen for at barnet blir skadet i en dårlig kjernefamilie, er faktisk større enn faren for at de tar skade ved en skilsmisse. I en dårlig kjernefamilie oppfører gjerne begge foreldrene seg dårlig. Etter at de har gått fra hverandre, ser vi at en av dem ofte blir mer stabil enn før og dermed lettere kan ta ansvar for barnet, sier hun, og understreker at det kun gjelder dårlige foreldre."

At norske sosiologer i lang tid har vært sterkt ideologisk politiserte i sine fortolkninger, er en kjent sak. Likevel er det sjelden at sosiologer framsetter så ensidige fortolkninger på forskningens vegne som i dette tilfelle, og at en avis så ukritisk formidler dette videre til sine lesere.

Den ensidige fokuseringen på gode og dårlige familieforhold, ser for det første bort fra all forskning som viser at kulturelle forhold spiller en stor rolle for om familier inngås med alvor og utvikles til gode eller dårlige forhold. Uforpliktende forhold skaper ikke gode familier. Den ensidige fokuseringen på dårlige familieforhold gir et skjevt bilde av det ustabile ved forhold som ikke er forankret i ekteskap

Dessuten underslås all den forskningen som viser at barn i ufullstendige familier statistisk sett utsettes for en langt større risiko på flere felter enn barn som vokser opp i fullstendige familier.


NORSK KULTUR kan i denne forbindelse bare vise til noe av den forskning som påviser statistisk negative følger for barn som ikke vokser opp med sine fedre - stikk i strid med den form for familiefortolkning som forsøkes formidlet på politisk korrekt hold her i landet.


* De som vokser opp uten fedre løper en større risiko for misbruk av stoffer, for mentale sykdommer, dårlig skoleresultater, tenåringsgraviditet og kriminalitet.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, National Center for Health Statistics, Survey on Child Health, Washington, DC, 1993.

* De som vokser opp uten fedre bruker mer alkohol og marijuana og begynner med misbruk på et tidligere alderstrinn.
Kilde: Deane Scott Berman, “Risk Factors Leading to Adolescent Substance Abuse," Adolescence 30 (1995): 201-206. Terry E. Duncan, Susan C. Duncan and Hyman Hops, “The Effects of Family Cohesiveness and Peer Encouragement on the Development of Adolescent Alcohol Use: A Cohort-Sequential Approach to the Analysis of Longitudinal Data," Journal of Studies on Alcohol 55 (1994).

* De som vokser opp uten fedre har i USA fire ganger større sjanse til å havne i fattigdom enn barn som har levd med begge sine foreldre.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, National Center for Health Statistics, Survey on Child Health, Washington, DC, 1993.

* De som vokser opp uten fedre har gjennomgående dårligere råd enn andre..
Kilde :U.S. Bureau of the Census, Money Income 1991, U.S. Government Printing Office, Washington, DC, May 1991.
..
* De som vokser opp uten fedre viser dårligere helsemessig standard enn andre.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, Public Health Service, Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Health Statistics, Report to Congress on Out-of-Wedlock Childbearing, Hyattsville, MD, 1995.

* De som vokser opp uten fedre deltar gjennomgående i tidligere seksuell aktivitet enn andre.
Kilde: Carol W. Metzler, et al. “The Social Context for Risky Sexual Behavior Among Adolescents," Journal of Behavioral Medicine 17 (1994).

* De som vokser opp uten fedre er oftere utsatt for seksuelt misbruk enn de som lever opp med sine naturlige foreldre.
Kilde: Beverly Gomes-Schwartz, Jonathan Horowitz, and Albert P. Cardarelli, “Child Sexual Abuse Victims and Their Treatment," U.S. Department of Justice, Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention.

* De som vokser opp uten fedre løper en dramatisk større risiko for å begå selvmord.
Kilde: U.S. Department of Health and Human Services, National Center for Health Statistics, Survey on Child Health, Washington, DC, 1993.David A. Brent, et al. “Post-traumatic Stress Disorder in Peers of Adolescent Suicide Victims: Predisposing Factors and Phenomenology." Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 34, 1995.

* De som vokser opp uten fedre, blir oftere psykiatriske pasienter enn andre. I en undersøkelse fra 1988 i New Orleans viste det seg at nesten 80 prosent av pasientene kom fra fedreløse familier.
Kilde: Jack Block, et al. “Parental Functioning and the Home Environment in Families of Divorce," Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 27 (1988)

* De som vokser opp uten fedre, viser generelt sett større atferdsproblemer senere i livet.
Kilde: Denise B. Kandel, Emily Rosenbaum and Kevin Chen, “Impact of Maternal Drug Use and Life Experiences on Preadolescent Children Born to Teenage Mothers," Journal of Marriage and the Family56 (1994).

* De som vokser opp uten fedre, oppviser ofte en “farshunger" som kan gi seg mange utslag. Blant gutter finner en her større aggresjon.
Kilde: Alfred A. Messer, “Boys' Father Hunger: The Missing Father Syndrome," Medical Aspects of Human Sexuality, January 1989. N. Vaden-Kierman, N. Ialongo, J. Pearson, and S. Kellam, “Household Family Structure and Children's Aggressive Behavior: A Longitudinal Study of Urban Elementary School Children," Journal of Abnormal Child Psychology 23, no. 5 (1995). J.L. Sheline (etal.), “Risk Factors...," American Journal of Public Health, No. 84. 1994. David Blankenhorn: Fatherless America: confronting our most urgent social problem. Basic Books, N.Y. 1995.

* De som vokser opp uten fedre, eller som ikke lever med sine biologiske foreldre ved 14 års alder, fullfører sjeldnere høyere utdannelse enn de som lever opp i komplette familier.
Kilde:G.D. Sandefur (et al.), “The Effects of Parental Marital Status..." Social Forces, September 1992. J. Wallerstein, Family Law Quarterly, 20. (Summer 1986) U.S. Dept. of Health and Human Services, Survey on Child Health. (1993) Ralph McNeal, Sociology of Education 88. 1995.

* De som vokser opp uten fedre, løper en større risiko for å havne i fengsel. 43 prosent av amerikanske fanger vokste opp i enforeldre familier, i tillegg til 14 prsoent av fangene som ikke hadde vokst opp med noen av foreldrene..
Kilde: US Bureau of Justice Statistics, Survey of State Prison Inmates. 1991

* De som vokser opp uten fedre, har større sjanser for å ende som drapsmenn. 72 prosent av amerikanske mordere vokste opp uten familiekontakt med sine fedre. 60 prosent av amerikanske voldtekstsmenn vokste opp på samme måte.
Kilde: D. Cornell (et al.), Behavioral Sciences and the Law, 5. 1987. Og N. Davidson, “Life Without Father," Policy Review. 1990.

* De som vokser opp uten fedre, gjør gjennomgående en dårligere yrkeskarriere enn de som er slitt stimulert av to foreldre.
Kilde: J. Snarey, How Fathers Care for the Next Generation. Harvard Univ. Press.

* Barn som vokser opp i familier uten fedre, vokser ofte opp i samfunn preget av atomiserte familieformer som vanskelig klarer å ivareta alle familiens funksjoner.
Kilde Carle C. Zimmermann: Family and Civilization. Harper, N.Y.1947. Cynthia R. Daniels (red): Lost fathers: the politics of fatherlessness in America. St. Martin´s Press 1998

* Flere studier viser at det er det er farløshet heller enn rase som gir rett prediksjon på om barn ender i fegsel.
Kilde: David Eggebeen og David Licheter: "Race, Family Structure and Changing Poverty Among American Children". Am. Sociological Review 6/91 s. 801-818 . John Perazzo:, The Myths That Divide Us, How lies have poisened American Race relations. World Studies Books. NY.

Jfr forøvrig: 
Klarer barn seg like godt uten mor og far  
Ekteskapskulturen - tre studier mot strømmen 
Familieoppløsning gir mer mobbing
 -Ekteskapets egenart ødelegges
Familieforståelse og ideologisk forblinding
Den enøyde mediekulturen
"Vi må bryte flere tabuer"

 

Tilbake til forsiden