"Henteekteskap" og forandringen
av Norge
Dagen før kommunevalget 2003 kunne Manuela Ramin Osmundsen fortelle at det nå
var 232 100 voksne innvandrere i Norge med "minoritetsbakgrunn" og
med stemmerett. De kan på mange måter avgjøre valget.
Samme dag forteller forsker Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå til
Aftenposten at .det i 2002 kom rundt to tusen voksne på familiegjenforening
til Norge fra land der det er vanlig for utvandrede personer å hente
ektefelle: Pakistan, Jugoslavia, Tyrkia, Iran, Vietnam, Sri Lanka og Marokko.
Men, skriver Aftenposten, Østby presiser at dette bare dreier seg om
landene med høyest antall familiegjenforeninger. Det ble trolig også hentet
ektefeller fra en god del andre land i Afrika og Asia. Østby mener derfor at
det totale antall "henteekteskap" i fjor må ligge i underkant av
tre tusen.
Som regel er de annengenerasjons innvandrere, ofte født i Norge av to
utenlandske foreldre. Tredje generasjon har stort sett ikke rukket å nå
gifteferdig alder.
- Idealtypen er den unge pakistanskfødte kvinnen som gifter seg med fetteren
fra landsbyen hjemme, bemerker Østby.
Totalt var det 14200 personer som i fjor fikk innvilget opphold som følge
av familiegjenforening. 13300 av disse gjaldt ektefeller med barn, mens
resten i stor grad omfattet gamle foreldre som var blitt alene.
Overfor Kommunaldepartementets nyhetsbrev om norsk flyktning- og
innvandringspolitikk deler Østby de 13300 gjenforeningene inn i tre
hovedgrupper:
Den første gjelder dem som blir gjenforent med en allerede eksisterende
familie - dvs. flyktninger og asylsøkere som får opphold i Norge, og som
henter hit ektefelle og barn. Østby mener de fleste gjenforeningene fra land
som Irak, Somalia og Afghanistan faller inn under denne gruppen. Til sammen
dreier dette seg om 5000-6000 personer.
Den andre gruppen gjelder etniske nordmenn som finner seg en ektefelle i
utlandet. Til denne regner Østby gjenforeninger fra land som Russland,
Thailand, Filippinene, Polen, de baltiske land samt USA og land i Vest-Europa.
Totalt utgjør det 4000-5000 personer, hvorav nærmere en tredjedel barn.
Den tredje gruppen er altså "henteekteskapene". Østby mener altså
at antallet kan være i underkant av 3000. Også en del barn kommer fra de
aktuelle landene.
På tross av alle erfaring og alle tall som tilsier at vi her står overfor
en prosess som er bestemt av en planmessig befolkningskolonisering fra
overbefolkede land og til Europa, er de fleste politikere livredde for å gjøre
noe efffektivt med en utvikling osm over sikt vil endre disse landene totalt.
- Det kunne et generelt forbud mot ekteskap mellom nære slektinger, slik vi
hadde det tidligere i dette land. Det kan gis både medisinske, humanitære og
kulturelle grunner for en slik bestemmelse. - Så får heller fylkesmannen ha
adgang til avvik fra regelen i helt spesielle tilfeller, slik regelen er for
alder ved ekteskap.