Kan
snille Norge bli for sneversynt?
Norge har i mange år toppet verdensstatistikken over giverhjelp til u-land,
målt etter antall innbyggere. Oppriktigheten i moralsk norsk giverglede er
noe vi bør være stolte over. Men, i en vond verden er ikke snillhet alltid
nok. Det kan være nødvendig å ha innslag også av andre tilnærmingsmåter
for å få gjort noe som monner.
Professor Terje Tvedt i Bergen har i bokform kritisert mye av norsk uhjelp
som bestemt av norsk ønsketenkning om å se verden i stort som en
forlengelse av Norge i smått. Det følger ikke alltid realisme av slikt.
Da kan det være grunn til å innse hvor privilegerte vi er her i landet som
har kunnet bygge et fredelig fellesskap med norsk kultur .
En del av verden som ikke er fredelig, og der verken demokrati eller
velstandsutvikling har gått som planlagt, er Afrika. I en kronikk i
Dagbladet 15.10.03 sies det at halvparten av alle afrikanske land har
opplevd borgerkriger i løpet av de siste årene. Forfatterne; HENRIK URDAL,
SENTER FOR BORGERKRIGSSTUDIER (PRIO) og HÅVARD STRAND, INSTITUTT FOR
STATSVITENSKAP (UIO), skriver: ". I 2002 opplevde nesten hvert fjerde
afrikanske land borgerkrig, det samme nivået som gjennom hele 1990-tallet.
En ytterligere grunn til bekymring er at i løpet av hele perioden 1990-
2002 opplevde så mange som halvparten av alle afrikanske land borgerkrig.
Dette er alvorlig ettersom land som tidligere har opplevd borgerkrig har en
sterkt økt risiko for å få det igjen, og fordi krig utgjør et betydelig
hinder for økonomisk og sosial utvikling."
Så er spørsmålet om "økonomisk og sosial utvikling" er
tilstrekkelig som et botemiddel mot krig. Vi har en tendens til bare å
ville vurdere snille virkemidler når vi vil gode mål. Likevel kan det være
grunn til å spørre mer radikalt: Er det også noe med gjennomgående
afrikansk mentalitet og væremåte som motvirker sannsynligheten for en
fredelig utvikling?
Å spørre slik, vekker motstand. Da er ikke de fordømmende ord som
"rasist" og "kulturimperialist" langt unna.
Likevel kan vi ikke helt se bort fra at kultur, i Edward Taylors brede
mening, har en betydning for hvordan administrative reformer, teknisk
hjelp og økonomisk bistand vil kunne fungere. Det er ikke gitt at afrikansk
kultur, basert på stammefellesskap og sensuell utagering, er egnet som
fundament for moderne statsbygging. Det er heller ikke gitt at arvelige
disposisjoner har utviklet seg likt under alle himmelstrøk, selv om få i
dag vil mene noe i retning av at alle svarte er underlegne alle hvite. Det
er ikke opplagt at alle folk er tjent med idealet om alles like retter til
å bestemme, i alle fall ikke i dagens situasjon.
Men en åpen drøfting av denne type forutsetningene for fredelig utvikling,
vil ikke bare bli motarbeidet av afrikanske ledere. Også i vårt land er
det mange som vil motsette seg en fordomsfri drøfting av betingelser for
utvikling, når disse kommer på tverke av våre egne idealer om fred og
likhet.
Så får vi i mellomtiden forberede oss på å lese mer om kriger i Afrika.
I tillegg til avisene kan vi lese om registrerte kriger i 2002 på:
http://www.prio.no/cwp/ArmedConflict/current/active- conflicts- 2002.pdf.
Stoff om borgerkriger finner vi på:
http://www.prio.no/cscw