En
gang muslim - alltid muslim
Av
Steinar Opheim Dagen,
Bergen 29. oktober 2003
Den som en gang har
kalt seg muslim, vil alltid forbli en muslim. Det hevder i alle fall en
rekke islamske skoler. Enigheten er stor om at frafall kan straffes med døden.
Nå rettes verdenssamfunnets oppmerksomhet mot Egypt der 22 kristne med
muslimsk bakgrunn ble fengslet i forrige uke.
Tirsdag 21. oktober startet politiet i Egypt det som kan se ut til å være
en ny kampanje mot kristne i landet. Etter tips fra en kristen som var blitt
utsatt for tortur, arresterte politiet ekteparet Yusuf Samuel Makari Suliman
og Mariam Girgis Makar. Begge er kristne, men har bakgrunn fra muslimske
familier. Denne formen for konvertering blir ikke tolerert i Egypt.
I følge kilder som organisasjonen Barnabas Fund har vært i kontakt med,
ble de to først tatt til en politistasjon i Alexandria der de ble utsatt
for tortur før de senere ble overført til et fengsel i Kairo. Kristne i
Kairo forsøkte straks å levere mat til de to i fengselet, men ble nektet
adgang av politiet.
22. og 23. oktober fortsatte politiet sine arrestasjoner. Ytterligere 19
kristne ble satt i fengsel. Nå frykter deres trossøsken at arrestasjonene
vil fortsette. De 22 er alle blitt tatt for å ha forfalsket
identitets-papirene sine.
Alltid muslimer
Slik forfalskning er vanlig blant kristne i Egypt. Årsaken er å finne i
landets lover. Egypt har ingen lov som forbyr noen å vende seg bort fra
islam. I praksis blir likevel slike frafalne tatt hånd om av politiet.
Mange blir fengslet, slått og torturert i et forsøk på å få dem til å
vende tilbake til islam. Mens en kristen som vil bli muslim får nye
identitetspapirer i løpet av 24 timer, er det umulig for muslimer som
skifter tro å få nye dokumenter. Offisielt vil de alltid bli sett på som
muslimer.
Dette får dramatiske konsekvenser. Kvinner som blir kristne blir likevel
tvunget til å gifte seg med muslimske menn. Barn av foreldre som er blitt
kristne vil fortsatt bli regnet som muslimer og få muslimsk undervisning på
skolen. Kristne som dør, får en muslimsk begravelse.
Som en direkte følge av dette er det mange muslimer som via omveier forsøker
å få nye identitetspapirer med kristne navn. Dersom dette blir oppdaget,
vil de ofte bli anklaget for frafall fra den muslimske troen.
Til døden
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett
omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene
eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin
religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»
Slik lyder artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring. Men innbyggerne i
en rekke muslimske land har likevel ingen rett til å tro som de ønsker.
Mauritania er ett eksempel. I landets kriminallov heter det at «enhver
muslim som er skyldig i frafall, enten gjennom ord eller handling, vil bli
invitert til å angre i tre dager. Dersom han ikke angrer innen denne
tidsfristen vil han bli dømt til døden som en frafallen og alt han eier
vil bli konfiskert.» Iran, Saudi-Arabia og Sudan har tilsvarende lover. I
enda flere land vil praksisen være den samme, selv om disse nasjonenes
lover ikke angir at frafalne kan dømmes til døden.
- Den individuelle retten til å velge religion er begrenset til at
ikke-muslimer kan velge å vende om til islam. Det motsatte er ikke tillatt,
heter det i en rapport ført i pennen av Barnabas Fund.
- Alle de viktigste islamske lovskolene er enige om at voksne muslimske menn
som vender seg bort fra islam skal få sine ekteskap annullert, at familie
og eiendom skal bli tatt fra dem og at de fortjener dødsstraff. Noen
shari'a-skoler mener disse lovene også bør gjelde for kvinner, skriver
organisasjonen.
Sjelden dødsstraff
Så vidt det internasjonale samfunnet kjenner til, er det imidlertid svært
sjelden noen blir henrettet for å ha forlatt den muslimske troen. Langt mer
vanlig er det at de frafalne mister sine sivile rettigheter. Jobbene blir
tatt fra dem. De blir fradømt retten til å ha kontakt med ektefelle og
barn og kan til og med bli dømt for hor dersom de fortsetter å leve sammen
med familien. Trusler, fengsling og tortur er også mye brukte
straffemetoder.
- Noen muslimske stater er engstelige for den ubehagelige oppmerksomheten de
får fra vestlige medier i slike saker. Derfor lar de ofte disse sakene bli
behandlet uoffisielt ved at familiene selv eller såkalte sikkerhetsstyrker
gjennomfører straffereaksjonene. De frafalne kan gjerne også bli siktet og
dømt for andre ting enn akkurat det at de har vendt seg bort fra sin tro.
De som forlater islam står overfor et enormt sosialt press fra familie og
samfunn. De fleste vil se på omvendelsen som et forræderi mot islam og mot
fellesskapet. Noen vil bønnfalle de frafalne om å vende tilbake. Andre vil
bruke trusler og vold. Noen ganger vil slekten velge å «vaske bort» den
skammen familien er påført ved å kaste den frafalne ut, tvinge ham eller
henne til å flytte fra landet eller ved å drepe. Vi vet om flere som er
blitt drept av familiemedlemmer og venner i en rekke land - inkludert Egypt
og Pakistan, skriver Barnabas Fund.
Flere nasjoner tillater dessuten at det blir utstedt mer eller mindre
private dødsdommer (fatwaer) over de som er falt fra. Disse dødsdommene
kan bli fullbyrdet av alle muslimer. Det er en vanlig oppfatning at den som
dreper adlyder shari'a og derfor ikke skal bli straffet.
Imamen Abd Al Haqq har. i tidsskriftet
Minaret, som utgis av Svenska Islamiske Akademin, uttalt at "syftet
med islamisk verksamhet är att bygga upp en livskraftig islamisk
befolkningsgrupp här i landet, med en kulturform som kan överleva,
blomstra, trygga muslimernas framtid, och inte minst berika majoritetssamhället
med islams etik och andra välsignelser".