Kristenforfølgelse i toleransens navn?

En av de enestående sider ved kristen kultur, særlig i den vestlige (protestantiske og romersk-katolske) variant, har vært fordelingen mellom åndelig og verdslig makt - jfr. Samuel Huntingtons gjennomgang av sivilisasjoner. Middelalderens konger kunne nok være autoritære, men de var aldri totalitære. De kunne aldri gjøre krav på undersåttenes sjeler .

I nyere tid - da ideologien har gått ut på å frigjøre mennesket - har vi derimot sett flere totalitære politiske retninger. Det gjelder både den russisk - leninistiske sosialismen og det gjelder den tyske nasjonalsosialismen. I senere år har vi også stiftet bekjentskap med en islamsk tenkning som ikke gir frihet til menneskets sjelsliv.

Men det er ikke bare i disse ekstreme utgavene at moderne ideologier som har vist totalitære trekk. Vi ser også eksempler i det nære politiske liv, i det kommersielle liv og i det kulturelle liv. Det som står i veien for oppfatningen av mennesket som et totalt politisk dyr eller som en endimensjonel homo economicus, skal vekk. Kristendommen har av mange eliter blitt sett på som en utfordrer til deres egen makt, og følgelig noe som bør motarbeides. En slik kamp kan gjerne begrunnes som toleranse for individuelle avvikere, i alle fall i første omgang.

Følgende artikkel i avisen Norge IDAG for 27.9.03, om "Toleranse og forfølgelse i Kristiansand", kan leses i en slik sammenheng. Her skriver Jørgen Høgetveit:


"Siden statsråd Helge Sivertsen (HS) fikk inn sitt "toleransekrav" i Grunnskolelovens målsetting - har utviklingen fulgt et spor i den norske skole: intoleranse og utradering av bibelsk kristendom, som også var deres klare måle. Les bare boken av IKOs grunnlegger - Bjarne Hareide som skrev "Skal kristendommen ut av skolen".

Her siteres ledende Ap-politikere hvilken vei det skal gå med verdsliggjøring av skolen og kampen mot den "fordummende lutherdom og andre sekter". Det var en "genistrek" av HS - for han lot være å skille mellom formal- og material-toleranse og gjorde toleranse til et brekkjern mot kristendommen og ikke et frihetsvåpen for vårt folk. Nå har "toleransen" kommet så langt - også på Sørlandet - at muslimene (SV) vil stoppe avsynging av "Gud signe vårt dyre fedreland" i Grimstad kommunestyre. De vil ha fjernet grisen fra sykehusdører - og det må de gjerne for meg - men ikke med sin begrunnelse - og nå skal andakten også være en saga blott ved åpningen av Vennesla kommunestyret.

Endelig skal SV ha bort andaktene i de store friminuttene - dette med begrunnelsen i KRL-faget som har likestilt religionene i skolen - og gjort alt likegyldig. Dette i et land med Grunnlovens § 2 om "luthersk - evangelisk religion forbliver statens offentlig religion og de foreldre der bekjenne seg til den - ere forpliktet til at oppdrage sin barn i samme". De fleste foreldre har lovet det ved dåpen, foran Guds alter. Dette innebærer et menneskesyn (§ 2) og menneskeretter (§§ 96 osv) som de sosialistiske krefter tydeligvis vil fjerne den siste rest av i skolene - ut av barnesinnene - så kan de herje fritt videre i media hvor over 70% av dem er bitt av denne uhyrlige ideologi som har sendt millioner inn i død og lidelse. "La de små barn komme til meg - hindre dem ikke for Guds rike hører sådanne til" sier Jesus - som sjefsred. Hoven til "Norge I dag" sier han kan "tåle"! "Storslått sivilisatorisk kraftutsagn" av Hoven - spør du meg!

{....}Man regner med at sosialismen inkludert nasjonal-sosialismen har sendt 175 millioner i døden i nyere tid. Det hav av lidelse de har forårsaket kan ikke måles. I mens sover det kristenfolk som i samfunnssammenheng skulle vokte vår fedrearv og vår folkefrihet - som Kr.F i Kristiansand og inngår samarbeid med SV. De som nå altså vil sørge for at barna ikke får høre Guds Ord, i sitt friminutt og lærernes fritid. Du snakker om "toleranse" og respekt for Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet! De fortjener kamp uansett hva det skal koste - for dette slaveriet verken skal eller vil vi under - nå som endelig "Muren" er revet - selv om jeg ikke er så sikker på hvor lenge det vil vare i østens statsdannelser som ikke har hatt eller har et kodifisert "frihetsbrev" som de angloamerikanske riker og vi i vår gode Norske Grunnlov."