Rus og livsflukt

I en NTB-melding fra 24.10.03 heter det:

"EUs narkotikabyrå EONN la onsdag fram sin årsrapport for 2003 om narkotikasituasjonen i EU og i Norge. Rapporten er ikke oppløftende lesning, og viser at narkotikabruken blant unge mennesker har økt jevnt og trutt i EUs medlemsland de siste 10 årene.
Rapporten viser også at overstadig og ukontrollert bruk av alkohol hos unge mennesker har økt kraftig spesielt i EU-landet Irland (opp med 10 prosent fra 47 til 57 prosent) og i Norge (en økning fra 37 prosent til 50 prosent) de siste 10 årene.
Rapporten viser også at sprøytebruken i Norge har økt kraftig, samtidig som gateprisene på kokain har gått ned i alle land bortsett fra nettopp Norge."

Det er lett å uttrykke bekymring over denne utviklingen. Det gjøres da også blant ledende politikere i EU - samtidig som de lar sine advokater overprøve lover i land som Norge og Sverige, som i alle fall delvis har villet ha en viss kontroll med den frie omsetningen av rusmidler.

Men den langsiktige løsningen på problemet med at unge mennesker søker tilflukt i rus, er ikke bare politi og straffer. Når mennesker går til rusen med sine sorger, er det fordi de ikke har andre steder å gå. Mange er ensomme.  Oslo sentrum er i internasjonal sammenheng regnet som de ensliges by - få andre steder består husstandene av enslige personer,

Dessuten mangler mange livsorientering og livsforklaring som gjør dem i stand til å hanskes med motgang og å akseptere en viss lidelse som en del av livet. En kultur som bare dyrker lykke, skjønnhet, sex og underholdning fremmer ikke livsdyrking, slik mye av propagandaen har lovet. Resultatet av en slik kultur blir at folk søker flukt fra virkeligheten, når virkeligheten fortoner seg som meningsløs.