Innrømmer mislykket integrering

Psykliateren Leo Eitinger postulerte på et møte i Det Norske Studentersamfunn så tidlig som i 1959 et aksiom som senere er blitt toneangivende for norsk innvandringspolitikk: En vellykket tilpasning av flyktninger forutsetter at vertslandet aksepterer deres kulturelle bakgrunn" . Motstanden har siden vært stor mot å se at kulturer er forskjellige, noen disponerer mer enn andre for undertrykkelse og for voldelige svar på konflikter. Kulturmøter fører ofte til konflikt. På denne bakgrunn er det verdt å merke seg de offisiselle reaksjonene på den siste undersøkelsen av "minoritetenes tilpasning i norsk skole".

Dagsavisen meldte  den 17. 12. 2003: Minoriteter er fremdeles underrepresentert og gjør det dårligere på alle utdanningsnivåer. Statssekretær Helge O. Bergesen frykter framveksten av en ny underklasse.

 BENTE BAKKEN skriver: " Statssekretær Helge O. Bergesen legger fraqm Utdannings- og forskningsdepartementet tiltaksplanen «Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009».
Bakgrunnen er en integreringspolitikk som ikke har fungert. Ulike studier viser at minoritetsgrupper faller utenfor og gjør det dårligere innen de fleste ledd av det norske utdanningssystemet - fra barnehage, via grunnskole og videregående skole til høyere utdanning og etterutdanning.
Helge O. Bergesen, statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, er redd dette kan føre til framveksten av en ny underklasse.

Departementets situasjonsbeskrivelse, hentet fra tiltaksplanen, er dyster lesing:
En lavere andel minoritetselever påbegynner videregående opplæring enn majoritetselever.
Færre minoritetselever gjennomfører videregående opplæring enn majoriteten.
På ungdoms- og videregående skole presterer 36 prosent av minoritetselevene over det nasjonale gjennomsnittet, mot 49 prosent av majoritetselevene.
Det er nesten dobbelt så mange minoritetselever som majoritetselever i det svakeste prestasjonssjiktet.
Minoritetselever er underrepresentert i høyere utdanning.
Det er stor mangel på kvalifiserte morsmålslærere og tospråklige lærere.
Skjønt det finnes også mer positive ting å spore. Ifølge departementet viser undersøkelser at minoritetselever er positivt innstilt til skolen, og at både foreldrene og elevene selv har høye utdanningsambisjoner. Fra 1994 til 2002 har det dessuten skjedd en forbedring i progresjonen blant minoritetselever i videregående skole, spesielt på allmennfag.

- Om integreringspolitikken innen utdanningssektoren har vært mislykket? Vi har i alle fall ikke oppnådd det vi ønsket, sier statssekretær Helge Ole Bergesen og fortsetter: - Minoritetselever gjør det dårligere på skolen, og er også mindre representert i videregående og høyere utdanning. Om vi ikke gjør noe, kan det ende med at vi får en ny underklasse som faller igjennom, blant annet på arbeidsmarkedet.
Publikasjonen Mandag Morgen har i sitt siste nummer sett nærmere på integreringen i utdanningssystemet. Redaksjonen anslår at 6.000 færre av dagens minoritetsbarn vil ta utdanning enn dersom frekvensen var den samme som for etniske nordmenn. Det samfunnsøkonomiske tapet beregnes til å være mellom en halv og en milliard kroner over de 6.000 personenes livsløp.
- Det samfunnsøkonomiske aspektet er én ting. For oss holder det mer enn nok som motivasjon at alle skal få en lik sjanse i skolen og samme mulighet til å realisere sine egne liv, påpeker Bergesen, som inntil strategiplanen presenteres ikke vil si noe om de planlagte tiltakene.
Helga Hjetland, leder av Utdanningsforbundet, er ikke i tvil:
- Integreringspolitikken har vært mislykket. Jeg håper den nye planen inneholder tiltak som tar for seg problematikken rundt språk og kulturforskjeller på en skikkeligere måte enn hittil.