Mot kvinnene eller for menneskeverdet?

"Abortlovens mor", overlege og tidligere AP-politiker Aud Blegen Svindland, svinger seg opp til gamle retoriske høyder i en kronikk i Dagbladet for 18.11.03. Her skriver hun om det nye lovforslaget for å begrense bruken av ultralyd for selektiv abort. Hun omtaler lovforslaget (Ot.prp. 64 (2002-2003) som en "nedvurdering og undertrykking av kvinners verdighet" og hevder at lovforslaget "i beste fall må karakteriseres som rent fundamentalistisk". Videre: "Det handler om makt, om kvinnene skal få makt til å bestemme over seg selv" .

Problemene med hennes ensidighet er mange. For det første dreier det seg ikke om "kvinnen selv" når det vitterlig handler om kvinners (og partns) rett til å ta et annet liv, et påbegynt menneskeliv. I den grad det dreier seg om statlig makt, så er dette en makttradisjon som det norske samfunnet har bekjent seg til så lenge landet har vært kristnet: Staten har hatt som en oppgave å forsvare individer blant annet mot slektssamfunnets gamle hedenske rett til å ta uønsket menneskeliv. (Det var dette nazistene i sin tid ville gå tilbake til.) Dessuten handler saken om likeverd og om handikappedes rett til å se seg som mennesker med menneskeverd, og ikke bare som uønskete individer som ble født ved en misforståelse. Det er naivt å tro at en vidt drevet abortpraksis med handikappede ikke vil få følger for synet på handikappede.

Likevel, overlege Svindland har ett poeng: Det kan bli vanskelig å praktisere en streng lov for forsterdiagnostikk og senaborter, dersom våre naboland, eller andre land det er lett å fly til, praktiserer liberale lover på dette området. Da kan det skje, som enkelte amerikanske forskere har advart mot, at de ressurssterke vil benytte seg av alle typer av medisinsk-genetisk hjelp for å få mest mulig konkurransedyktige barn, mens de ressurssvake blir hengende etter og etter hvert utvikles til en underklasse med andre arvelige egenskaper enn overklassen. I så fall kan det utvikles et kastesamfunn, der representanter for overklassen etter hvert vil kvie seg for å gifte seg med representanter for underklassen.

Så langt er vi ikke kommet ennå. Men det kan være all grunn til å diskuterer de langsiktige medmenneskelige følger av utviklingen innen bio-teknologien. Men da er det ikke Aud Blegen Svindlands innskrenkede syn på "kvinners rettigheter" som blir den store betenkeligheten ved en restriktiv norsk lovgivning på dette feltet, men de større følger av ulik menneskeseleksjon mellom forskjellige samfunn i vår sivilisasjon