"Tunneltenkning"
i norsk kultur
Uttrykket "tunneltenkning" er et ord som har glidd inn i språket
forholdsvis nylig. Det brukes om folk med begrenset refleksjon over kompleksiteten
i de saker de uttaler seg om, men som mener at de har sett lyset og at det
bare er en vei å kjøre.
Sist er uttrykket brukt av talsmenn for Utlendingsdirektoratet om mye av den
ensporet moralistiske kritikk som disse av og til utsettes for. Terje
Skjeggstads reaksjon i Vårt Land den 6.2. 04 er i så måte karakteristisk.
Skjeggstad sier:
- Vi har behov for dialog med biskopene i stedet for at det bare ropes høyt i
media om det som egentlig er adressert til oss, sier direktør Terje
Sjeggestad i UNE til Vårt Land.
Til drøfting. Bispemøtets sekretær, Knut Erling Johansen, sier til Vårt
Land at Bispemøtet neste uke vil drøfte hvordan de skal følge opp UDIs
utspill.
Et av de konkrete utgangspunktene for brevet som UNE-sjefen har sendt til
biskopene i Den norske kirke, er Hamar-biskop Rosemarie Köhns medieutspill i
forbindelse med en enkeltsak om en kvinne fra Somalia og hennes barn:
- I dette tilfellet opplevde UNE å bli utskjelt og kalt «barbarisk og
umoralsk», uten at vi fikk vite på hvilket grunnlag disse sterke ordene ble
brukt. Vi reagerer sterkt mot at høytstående personer i samfunnet roper ut
slike karakteristikker i media - mot mine 170 medarbeidere i UDE som gjør
sitt beste, og som tar beslutninger i tråd med regelverk som politikerne har
fastsatt. Hamar-biskopen valgte å gå ut i media i stedet for å ta opp saken
med oss. Den slags utskjelling i media har lite med dialog å gjøre, og slike
store overskrifter har liten påvirkning utover at avsenderen selv får
oppmerksomhet, sier Sjeggestad til Vårt Land.
- Ikke unikt. - Er dette et skrekkens eksempel på biskoppelig engasjement i
utlendingssaker?
- Det er et tidsaktuelt, illustrerende, men ikke unikt tilfelle. Vi har sett
denne type kritikk før. Vi har nevnt dette eksemplet fra Hamar spesielt i vår
henvendelsene til biskopene, for å være tydelige og konkrete, svarer
UNE-direktør Terje Sjeggestad.
Og han tilføyer:
- Vårt utspill er ikke ment å være ledd i gjensidig kjefting. Vi ønsker
dialog. Og vi har med glede registrert Bispemøtets positive og foreløpige
svar på vår henvendelse.
I brevet fra UNE blir det vist til tre enkeltsaker sist høst der biskoper har
«uttalt seg til media om asylsaker behandlet i Utlendingsnemnda».
Men det er ikke bare geistlige embetsmenn som kan falle for fristelsen for
tunneltenkning, når de vil opptre som politikere på felt der de ikke er
eksperter.
I Aftenposten samme dag (6.2.04) gjør en kommentator avisen til talerør for
en annen type tunneltenkning. Det dreier seg da om tolkningen av norsk
motvilje mot å likestille innvandrere som ikke vil assimileres til norsk
kultur. Dette utlegges som uttrykk for "rasisme", og kilden for
denne ensidige tolkning er en rapport som EUs senter for overvåking av
rasisme og fremmedfrykt har laget, og som bygger på svært selektive kilder i
vårt land.
Når det gjelder autoriteten til dette senteret, det såkalte EUMC-instituttet
i Wien, har det tidligere vært omtalt av NORSK KULTUR. For ikke lenge siden
ble en rapport om antisemittisme i Frankrike stoppet , angivelig fordi den var
utilstrekkelig - det er de flerste av instituttets rapporter. Den reelle
grunn, som også bekreftes av forskere ved senteret, var at kritikken av
islamister i Frankrike var ubekvem, spesielt i forkant av hijab-forbudet.
Forskere ved instituttet hevder derimot at den ble stoppet fordi innholdet var
for ubekvemt. Den 03.12.03 "frøs" EU-parlamentet utspillet fra EUMC,
ifølge CDU-politiker Armin Laschet ble lokket lagt på noe som det ikke
passet politisk å offentliggjøre. - Kritikk av Norge er det tydeligvis færre
politiske betenkeligheter ved.