NRK-underholdning som ideologisk propaganda
NORSK KULTUR har flere ganger tidligere kommentert den ideologiske ensidighet i
kulturformidlingen i flere store norske medier, og i NRK i særdeleshet.
Denne ensidigheten kan dels tilskrives holdninger blant de som utdanner
mediefolks utdannelse her i landet - jfr. den folkelige omtalen av
journalistutdannelsen ved Oslo Høgskole i Pilestredet, Oslo, som
"hjernevaskeriet ved Bislet Bad". Men ensidigheten henger også sammen
med ideologien i selve mediemiljøet i hovedstaden. Der er det visse typer av
tema, visse typer vinkling, visse typer tolkninger og visse typer vitser som
skal framholdes, og visse typer informasjon og tolkning som skal unngås.
Mediefolkets etablerte meninger, med en viss variasjonsbredde, fungerer som
adgangskort til de miljøer som journalistene er avhengige av, både for å få
informasjon og for å få sosial støtte til sin oppfatning av verden som bestående
av myndigheter, mediafolk og en manipulerbar masse.
Mye av det som går for å være underholdningsprogrammer i NRK er spunnet over
denne ideologien, med bestemte typer ironisering og forhånelse av personer og
partier som er forskjellige fra "folk på huset". Fjernsynsprogrammet
"Nytt på Nytt" er i så måte et kjent eksempel på den spesielle
NRK-humoren, der hvert program er basert på kulturradikal raljering over Kirke,
Kongehus og Kapital. Teoretisk hadde det ikke vært særlig vanskelig å lage og
presentere en motsatt rettet form for humor, med raljering over en
kulturradikalismen som har forfalt fra et program om rasjonalitet til
forestillinger om frihet som retten til rus i alt fra kjønnsrelasjoner til
kulturformidling, ikke minst når det gjelder miksingen av lyd-farge-bevegelse i
det som skulle være den musikalske innføring i vår kultur.
Når det gjelder underholdningsprogrammene i vår lisensfinansierte statskanal,
har de hittil, tross alt, vært basert på vinklinger som det går an å le av,
selv om humoren har vært både ondskapsfull og ideologisk ensidig. Det nye ved
flere av de seneste programtilbudene er at disse har i hovedsak har vært basert
på poengløst bajaseri - som å skjære grimaser foran kameraet, forvrenge
stemmer eller å vise fram kjønnsorganer ("Team Antonsen") .
Dessuten har familierettede programmer, som Fredrik Skavlans "Først og
Sist", fått mer og mer preg av kulturradikal propaganda, som
Skavlan-familien forsåvidt har vært kjent for også tidligere. Eksempelvis
klarte programlederen den 20. februar 2004 å plukke fram fire kjendiser som
alle hadde det samme ukritisk liberale syn på homofili. De tok alle for gitt at
seksuell praksis bare er en privatsak og at det ene kunne være like bra som det
andre - den bakenforliggende premiss ble at alt som har med seksualitet å gjøre,
burde forstås som naturgitte behov og som tilkjempete rettigheter. Det som da
ble tildekket, var blant annet at alle livsdyktige samfunnet er avhengige av å
kunne kanalisere drifter inn i institusjonelle familiedannelser, for at
samfunnet skal kunne sikre et tilstrekkelig antall barn og gi disse en best
mulig sjanse til å lære og videreføre landets kultur. De innkalte brukte i
stedet sin tid til å rakke ned på kristen moralbegrunnelse, på Kristelig
folkeparti og særlig på helseminister Dagfinn Høybråten, uten at det var
antydning til humor i noe av det som formodentlig skulle oppfattes som
underholdning. Heller ikke var det snev av folkeopplysning i programmet, for
eksempel forklaringer om hvorfor ingen varig sivilisasjon noengang har likestilt
familie og løsaktighet, eller for den del homofili og heterofili.
Utviklingstrekk som etter alle historiske kjennetegn må kalles for en moralsk
oppløsning, ble bare sjablongmessig omtalt som "framskritt".
NORSK KULTUR har ingen muligheter til på egen hånd å korrigere den
ideologiske ensidighet og maktarroganse på Marienlyst. Det er neppe noen der
som leser noe av det som vår organisasjon formidler. Men vi har likevel et
stort antall lesere som igjen har sine nettverk. Noen burde snakke med noen som
har innflytelse i vårt mediestyrte demokrati. Demokrati betyr tross alt
folkestyre, og det betyr igjen at de som har noe viktig å meddele folk på
folkets vegne også burde sikres kanaler for å nå fram. I dag er det svært
mye viktig informsjon som ikke når ut til publikum - spesielt der dette ikke
passer inn i de ideologier og de livsformer som medieeliten omgir seg med. Det
gjelder ikke minst informasjon om ekteskapets samfunnsmessige funksjoner, og
viten om barns sårbarhet i forhold til egoistiske foreldre og oppløste
familier. Internasjonale studier er faktisk ganske klare på dette punkt: Barn
som vokser opp uten en mor og en far har en større risiko for å komme dårlig
ut i livet enn barn som vokser opp i fullstendige familier.
Jfr.: Klarer barn seg
like godt uten mor og far?
Hvert
fjerde barn bor med kun én forelder
-Ekteskapets
egenart ødelegges
Skilsmissebarn
taper
"Vi
må bryte flere tabuer"
"Myter,
medier og mørkemenn"