Kinesisk utnyttelse av norsk godtroenhet

Det er ikke bare pakistanere og andre fra Midtøsten som utnytter folkelig norsk naivitet og godtroende rettspraksis for å få opphold i det forjettede land. Store grupper fra Afrika og det Fjerne Østen gjør det samme . Mange europeiske land har fått stifte bekjentskap med mafiametodene til kinesiske triangler. Godt betalte agenter selger dokumenter til studenter som vil sikre seg adgang til norske lærersteder. Disse har egeninteresse av å ta imot dem, ettersom lærestedene får offentlig støtte etter hvor mange elever de har.

Her følger utdrag av en kronikk fra Aftenposten 28.02.04 - av Heidi Østbø Haugen, samfunnsgeograf som selv har vært student i Kina og forsket på kinesisk utvandring:
"Kinesiske studenter - en innbringende geskjeft"

"NORSKE UNIVERSITETER og høyskoler blir stadig mer internasjonaliserte. Dette er en utvikling de fleste ser på som positiv. De siste dagene har norske medier imidlertid satt søkelyset på et tragisk fenomen, med teorier om at tragedien er knyttet til den internasjonale handelen med utdannelse. Det er antydet at drapene på de to kinesiske studentene ved Musikk Instrument Akademiet er knyttet til et gjeldsforhold til en utdannelsesagent. Noen konklusjoner om drapsmotivet kan ennå ikke trekkes. Uansett er det klart at det finnes agenter som tar seg godt betalt for å formidle utdannelsesplasser i Norge, og at mange unge kinesere er villige til å gi mye for å få hjelp til å realisere sin drøm om å studere i utlandet, og bli boende.

Mediedekningen av dobbeltdrapet har vist til begreper som "slangehoder" og "triader" og provinsen Fujians mafiakultur. Henvisninger til slike begreper gir i seg selv et utilstrekkelig grunnlag for å skjønne hvordan utdannelsesagentene opererer, og hvordan man kan bidra til å beskytte studenter mot å bli utnyttet. I tillegg er det nødvendig med en forståelse av hvordan markedet for utdannelsestjenester fungerer og hvordan kinesiske studenter som flytter utenlands fatter sine utdannelsesvalg.

Det kinesiske markedet for utdannelsestjenester er enormt. Kina selv har bare kapasitet til å gi 10 prosent av alle som ønsker det plass ved et universitet eller en høyskole. Dette er mye av forklaringen på at så mange som 400 000 kinesere i dag studerer ved utenlandske institusjoner. Mange av disse mangler de nødvendige kontaktene og språkkunnskapene for å organisere studieplass, visum og reise, og er avhengige av formidlingsagenter.

De kinesiske utenlandsstudentene legger hvert år igjen omkring fire milliarder norske kroner i studielandene. Dette er penger mange ønsker å sikre seg en del av. For land som Australia og Singapore har utdannelsestjenester blitt et svært viktig eksportprodukt. I Europa har det dukket opp en rekke kommersielt baserte institusjoner hvis eneste funksjon er å gi et studietilbud til studenter fra utviklingsland. Skolepengene er høye, men Kinas middelklasse vokser, og stadig flere har økonomiske ressurser til å sende familiens eneste sønn eller datter til utlandet for å studere.

Kvaliteten på de kommersielt baserte utdannelsestilbudene varierer enormt. Å sikre at utdannelsen som tilbys i det globale markedet er av høy kvalitet, har den siste tiden stått høyt på dagsordenen, både for FNs kulturelle organisasjon UNESCO og under forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon WTO. Norge har hatt en aktiv rolle i dette arbeidet, blant annet ved å være vertskap for en UNESCO-konferanse om globalisering og høyere utdannelse i fjor. Under åpningen av konferansen uttalte utdannelsesminister Kristin Clemet at i den internasjonale handelen med høyere utdannelsestjenester må det finnes forsvarlige standarder "slik at det er mulig for kjøperne av slike tjenester å foreta velbegrunnede valg basert på sikker informasjon og forutsigbarhet". [...]
Det er ikke en del av norsk næringspolitisk strategi at salg av høyere utdannelse til utlendinger skal være en nasjonal inntektskilde. [..]
Det er i dag svært vanskelig for kinesiske studenter å komme til Norge utenom utvekslingsavtaler, dersom de ikke har kontakter her i landet. For eksempel må man ha en norsk bankkonto med 80 000 kroner innestående for å få studentvisum. Det sier seg selv at dette er svært vanskelig å organisere fra Kina. Kontaktene som hjelper studenter til Norge, kan være en nær slektning eller venn, en utdannelsesagent som leverer en tjeneste til en pris begge parter er fornøyd med, eller en agent som grovt utnytter studentens avhengighet ved å kreve store summer.

I NGEN LÆRESTEDER kan garantere seg mot at utenlandsstudenter kommer ved hjelp av utdannelsesagenter. [...]
Et mulig tiltak for å dempe etterspørselen etter utdannelsesagentenes tjenester er å gjøre søknadsprosessen så enkel og åpen som mulig, selv om dette vil øke antallet søknader.

Et annet mulig tiltak er å legge til rette for informasjonsutveksling mellom norske utdannelsesinstitusjoner. Det kan være vanskelig for det enkelte lærested å skille mellom seriøse og useriøse utdannelsesagenter, og det vil være nyttig å trekke på erfaringer gjort både ved andre norske institusjoner og i land der problemet har eksistert lenger.

E N TREDJE STRATEGI for å bekjempe utnytting av internasjonale studenter er videreføring av Norges innsats for å innføre standarder i handelen med høyere utdannelsestjenester. I tillegg bør man oppmuntre til studier av forholdene rundt studentene som søker seg til utlandet for å få en bedre forståelse av etterspørselssiden i det globale utdannelsesmarkedet.