Media misbruker sin kulturell makt

 
NORSK KULTUR har flere ganger påpekt at massemedia har kulturell makt. De
bestemmer flere av folks oppfatninger av samfunnet og av hvilke spørsmål det
er verdt å fokusere på og hvilke som bør mørklegge. Folk i de store avisene
og i de store fjernsynsselskapene har sine egne ideologiske preferanser, og
hverken folkemakt eller faglig innsikt kan i dag korrigere dem på en
demokratisk forsvarlig måte. ­ En av mediafolkets sterkest argumenter for å
ture fram etter eget forgodtbefinnende er at all annen styring representerer
en form for ³sensur², og er dermed noe demokratisk suspekt.
 
NORSK KULTUR har i flere artikler omtalt en ideologiske ensidighet i presse
og i NRK. Det er på tide også å si noe om programprofilen i det angiverlig
mer uavhengige TV2. ­ Hvis NRK har Dagbladet som sin viktigste referanse i
presseeverdenene, har TV2 sin referanse i VG.
 
Men TV2 kan også inngå i samordnet kampanjejouranlistikk sammen med
Dagbladet. Det skjedde i uke 9 2004 da Bergensprofessor Terje Tvedt gikk til
et to siders angrep på norsk misjon i Dagbladet, og ble oppfulgt i TV2 av et
store program, tilrettelagt av selvsamme Tvedt. Påstanden hans var at
kristenfolket misbrukte skattepenger til forkynnelse.
 
Et par dager etter kom en korrigering i Bergensavisen Dagen. Den når ikke
langt. Derfor kan det være på sin plass å gjengi noe av det som
stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal her gav uttrykk for.:
 
 
 
³Vi vet at norske bistandsmidler ikke går til misjonsarbeid i
utviklingsland, sa hun og fortsatte:
: ­ Programmet ga en veldig skjev framstilling av det arbeidet som utføres.
De skilte ikke i det hele tatt mellom bistandsarbeid og forkynnelse,
 
I et dokumentarprogram på TV2 mandag, ble det fokusert på hvor mye penger
norske myndigheter kanaliserer gjennom misjonsorganisasjonene og påstanden
var at pengene går til misjonsvirksomhet.
 
 ­ Programmet ga en veldig skjev framstilling av det arbeidet som utføres.
De skilte ikke i det hele tatt mellom bistandsarbeid og forkynnelse.
Journalisten snakket hele tiden om bistandsarbeid og da burde de også vist
bistandsarbeid. I stedet viste de forkynnelse.
 
 Jeg synes programmet var veldig lite faglig fundert og det ble framsatt en
rekke påstander om det arbeidet som faktisk utføres. Det ble aldri stilt
spørsmål om hvem som driver utviklingsarbeid mest kostnadseffektivt. Jeg er
ikke i tvil om at det er de frivillige organisasjonene som kommer best ut på
det, sier Bjørg Tørresdal.
 
 Manglende innbetaling av arbeidsgiveravgift fra misjonsorganisasjonene var
også et moment i programmet. Tørresdal, som er saksordfører for den
lovendringen som nå behandles i Stortinget, er forundret over vinklingen den
saken fikk:
 ­ Det ble gjort et stort nummer av at ikke alle frivillige organisasjoner
var inkludert i forslaget om unntak fra arbeidsgiveravgift, og i en parentes
ble det nevnt at regjeringen nå likevel har endret på dette.
 
 Sannheten er at regjeringen har lyttet til de høringsuttalelsene som er
kommet, og at den altså har gått inn for et fritak som gjelder alle som
driver bistandsarbeid i utlandet.
 
 Bjørg Tørresdal viser også til påstanden om at innføring av
arbeidsgiveravgift skulle komme til å «mangedoble lønnsbudsjettene i
misjonsorganisasjonene». Det er ikke riktig fordi arbeidsgiveravgiften
utgjør 14 prosent.
 ­ Programmet var et forsøk på en mistenkeliggjøring av norsk misjon, men
det klarte de ikke. Jeg tror at de som så programmet også oppfatter det
slik, sier stortingsrepresentanten fra Rogaland.
 
 I et leserinnlegg i avisen VG skriver utviklingsminister Hilde Frafjord
Johnson (KrF) at det ikke gis støtte til evangelisering og at en
sammenblanding på dette området ikke er akseptabelt.
 
 ­ Norsk bistandspolitikk handler ikke om støtte til evangelisering. Nå som
før handler utviklingssamarbeidet om å bekjempe fattigdom og skape positiv
endring, skriver statsråden og fortsetter:
 ­ Forutsetningene for støtte er uforandret, men vi trenger alle aktører i
kampen mot fattigdom. Det vil være fattige mennesker på grasrota i sør som
vil tape mest den dagen misjonsorganisasjonene ekskluderes som
bistandsaktører.
 Hun legger likevel til at man må erkjenne at det finnes gråsoner, ikke
minst på mange steder i Afrika, hvor kirken er den tyngste aktøren og
viktigste leverandøren i det sivile samfunnet.²
 
Så langt de to politikerene. Det er her interessant å merke seg at for en
tidligere AKPere som Terje Tvedt, er tydeligvis kampen mot kristelig
virksomhet mer tungveiende enn ønsket om å bidra i en kamp mot fattigdom. Vi
vil tross alt ikke mistenke Tvedt for å være for fattigdom.
 
-
TV2 lot seg også bruke i en annen form for kulturbestemt
kampanjejournalsitikk den annen dag i mars.  Meningen var da at Hege
Storhaug skulle få legge fram sin erfaring med afrikanske og orientalske
kvinner som var utsatt for omskjæring. Dette skulle skje i
diskusjonsprogrammet Tabloid. Men TV2 ville ha en bestemt vinkling: Det var
de som anklaget Storhaug for å ha ³presset² jentene til å fortelle om denne
virksomheten, som skulle få bestemme opplegget for debatten. TV2 ville
dermed inngått i den kampanjen som enkelte afrikanske grupper har satt i
gang mot Stortingets behandling av en mer effekjtiv lovgivning mot
kjønnslemlestelse. Hege Storhaug sa nei til å være med i et slikt opplegg,
og programmet ble ingenting av.